Røyrvik – Lierne

Dag 88

Med ein god kviledag dagen i forvegen, sette me avgårde på vegen mot Lierne. Me fant ein bilveg som ville spara oss for nesten 30 km og to marsjdagar. Valet var difor lett, og me sette i gang med å gå nedover bilvegen. Me hadde mål om å få haika sekkane til dagens mål, difor var ikkje sekkane pakka perfekt til bæring. Tunge vandra med avgårde, men etter 5 km fekk me heldigvis stoppa ein bil som kunne køyra sekkane våre eit godt stykke. Lette og med god musikk på øyra, suste me avgårde og passerte kommunegrensa til Lierne, mange vakre gardsbruk og flott natur. Det beste på dagen var å bli kjent med Mona og Arnold i Liminglia, som inviterte oss inn på overnatting i senger og dusj. Dette inkluderte også øl og vin, og verdas beste elggryte med heimalaga flatbrød. Me hadde det svært hyggelig saman, og me fekk ein svært trivelig kveld! Daik kosa seg også, då dei hadde ei ung og spretten tispa som han fekk leika seg med. Slike opplevingar lever ein på lenge, og me er så innmarri takksame for alle dei flotte folka som me møter på vår veg.

20170824105426_DSC_1309
Av eit sveitsisk par fekk me over 40 småsjokoladar. Og vipps var alle borte!

20170824143616_DSC_132220170824160547_DSC_132920170824200457_DSC_1333

Dag 89

Når eg får litt alkohol i blodet stig stemninga og eg blir gladfull, mens Ingrid ikkje kjenner det så mykje. Heilt til dagen etterpå. Ingrid vakna bakfull, mens eg var i fin form. Me takka for oss hjå Mona og Arnold og kom oss avgårde. Ingrid såg så dårlig ut som eg aldri har sett ho før, så det var godt å få sendt sekkane med ein bil. Heilt til eg fant ut at regnjakka og drikkeflaska låg igjen i bilen, og det byrja å regna. Men heldigvis ikkje så mykje. Etter 25 km nådde me sekkane våre, og fekk sett opp teltet i skogen. Med smørsteikt kantarell i turmaten og molter med vaniljesaus til dessert vart kvelden svært så flott!

20170825102514_DSC_1341.JPG

Dag 90

Sidan Ingrid var så flink til å samla ved kvelden i forvegen, laga me oss eit riktig bra frukostbål. Kokekaffien smaka godt og bålet gav oss ein riktig bra start på dagen! Me gjekk avgårde til Kvelia, kor det bur 100 mennesker til vanlig, mens denne helga var det stappfullt av mennesker som ville sjå skodespelet “Pe Torsa”, det var som ein liten festival. Kvart år er det ny tekst på skodespelet, og med mykje trønderhumor kjem folk igjen, år etter år. Det var spennande berre å gå gjennom bygda. På lokalbutikken fekk me også kvart vårt par med ullsolar, stor stas. Me møtte også Ingrid Fjellberg, som hadde tatt inn her for helga. Me ville så gjerne bli lenge me også, men det var laurdag og google sa at Nordli post i butikk stengde klokka 3, så me måtte vidare. Ingrid, med sine lange bein, sprang i forvegen og sprang 10 km på 1 time, sprekt! Eg gjekk, og brukte ein time ekstra. På Nordli fekk me bli kjend med Svein som blant anna introduserte oss for ein sjåfør til sekkane våre og for kvinna bak Englagaard sjokolade. Ho ville flytte heim til Lierne, og for å gje seg sjølv og andre ein arbeidsplass, starta ho sitt eige sjokoladeri. Me fekk med oss ein pakke i gåve, og den smaka vel kanskje så godt som sjokolade kan smaka. På dei siste 10 km til Skjelbredtunet camping, kjende me i kroppane at me har gått langt på asfalt dei siste dagane, så to kviledagar skulle passa fint.

20170826075249_DSC_135420170826081122_DSC_135720170826142541_DSC_136920170826144849_DSC_137120170826162712_DSC_1373

Dag 91

På Snåsa hadde me avtale med Inger-Lise og Jo, foreldra til Mette som me har jobba med på Eidsbugarden. Dei skulle koma å henta oss på campingen, så me fekk ein tur heim til dei, men først gjekk turen innom “Pe Torsa”. Ingrid vart med, mens eg blei igjen med Daik på campingen. Eg forstod på dei at skodespelet hadde vore bra, då me tok turen innom Englagaard sjokolade for ein godbit og kaffi. Me vil absolutt anbefala alle som ikkje har vore i Lierne før, om å ta turen innom. Her finst det flotte folk og vakkert landskap, og ikkje minst rimelig bra med “guts”. Eg og Ingrid fantaserer allereie om å dra tilbake på neste års “Pe Torsa”, til bygda der 9 av 3 bidrar, i følgje avisa. Vidare vart me køyrd heim til foreldra til Mette kor me har blitt rimelig bra oppvarta. Mette hadde kjøpt Tya øl frå Årdal, til vår store gleda, og me har blitt servert sodd til middag og eit svært dessertbord til dessert. Her kosar me oss masse.

doc6ja3naek3w78xg4t6mt
Da Ingrid ble så gira på forestillingen, glemte hun å ta bilde. Bilde er hentet fra Google. Været var finere når hun var der vel og merke!

Dag 92

Her på Snåsa vert me så godt oppvarta, at i dag fekk me egg og bacon til frukost, og tur ned til Snåsa fjellstyre for å diskutera ruta vår for dei neste dagane med lokale kjentfolk. Jo hadde ringd og høyrd om me kunne koma, og me fekk kaffi, sjokoladekaka og masse gode tips til ruta, no har me nok funne ei flott ruta. Vidare gjekk turen til Steinkjer, der me fekk fiksa naudsynte ting, blant anna hos XXL, der dei gav svært god service og eg fekk ta reklamasjon på regnbuksa mi som har blitt litt for slitt. Kjekt å møta så serviceinnstilte og hyggelig personale. Like ved Steinkjer møtte me også Melissa, som syklar Noreg på langs, aleine. Me er imponerte, og det var skikkelig moro å møta nokon som også opplever Noreg på langs, men på ein litt anna måte. Me viste kvarandre våre hårete leggar og fortalte kvar våre historiar frå turlivet.

I morgon går turen vår vidare, denne gong på ein etappe til Meråker. Me er førebudd på myr, men satsar på lite regn.

– Synnøve, Ingrid og Grønlandshunden Daik

Hattfjelldal – Røyrvik

Hattfjelldal – Røyrvik

Dag 81

Me kan ikkje skryta på oss å vera så gode på å koma oss tidleg avgårde etter kviledag, men etter ein god frukost, organisering av mat og utvask av hytta var me klare til å gå halv 4!! Heldigvis hadde me berre 12 km å gå, og når me kom fram til Grannes camping fekk me billig overnatting OG øl av vertskapet!

20170816213945_IMG_197820170817160327_DSC_120820170817193530_DSC_121320170817192643_IMG_204220170817192110_DSC_1210

Dag 82

I dag venta monsterbakken på oss. Dagens etappe var 25 km lang, og tilsaman hadde me 850 meter stigning og mykje motvind! Jaja, det fekk no berre vera ein dryg etappe då, og etter flott fjellterreng og ein liten båttur over ei elv, fann me ein flott teltplass i nærleiken av Harevasstua. Ja, sett bort frå at eg var så trøytt at eg såg ikkje kva veg bakken hella, så den vegen me har hovuda kom i nedoverbakke.

20170818092250_IMG_204420170818092717_IMG_204820170818120352_DSC_121620170818150006_DSC_122220170818170659_DSC_1224

Dag 83

Etter 5 raske kilometer på veg, møtte me Arnt og Mette Ånes, foreldra til Marit som er ei av mine beste venninner. Mette skulle vera med oss og gå i Børgefjell, og dei hadde frakta maten vår for dei neste dagane i bilen. Og med seg hadde ho også pakke frå Britt i Garsmarka, masse sjokolade og tørka frukt. Resten av turen kunne me eta så mykje sjokolade me ville, DIGG! I turfølget vårt var det berre Daik som kjente Mette frå før, men det tok ikkje lang tid før me alle likte Mette svært godt. Ho er ei sprudlande dama med masse energi, med ein innstilling om at alt ordnar seg og at me har masse tid til å kosa oss. Og i tillegg hadde ho sekken full av godsaker og posar til å ha bær i. Me plukka multer, steinsopp og kantarell, som saman med det me og Mette hadde i sekken blei ein flott tre-retters middag som ikkje hadde spor av real turmat i seg. Me sov inne på statskoghytta ved Tiplingan, fordi me var så heldige å møta på ein som hadde leigd hytta for helga! Stor stas.

20170819101139_IMG_205120170819121359_DSC_123120170819153303_DSC_125620170819200651_DSC_1263received_10155671761798256

 

Dag 84

Etter ein lang og god frukost med egg og bacon, skulle turen vår gå inn i Børgefjell nasjonalpark, utan merka stiar og bruer. Me hadde høyrd mykje om Børgefjell, om at det skulle vera så flott, så flott at me nesten blei kritiske til at det kunne vera så flott. På starten av turen var me så heldige at me fekk bruka robåt, for dei som var på nabohytta kunne ro båten tilbake. Nok ein gong må eg sei det: Heldige oss! Me sparte tre kilometer og ei elv å kryssa. Turen gjekk opp i høgda, og med kartlesar Ingrid Fjellberg kom me oss etterkvart fram til Kjukkelvatnet der me slo leir. Her prøvde me fiskestanga utan hell, og iløpet av natta blas det sånn opp at eg måtte ut å stramma bardunene. For første gong sidan påske såg eg ein klar stjernehimmel som lyste imot meg. Eg vart så bergtatt eg vart rørt, ikkje hadde eg trudd at eg har sakna stjernehimmelen så mykje!

received_1015567176085325620170820094317_DSC_126920170820152215_DSC_1281

 

Dag 85

Me vakna til SOL og nordavind, og Ingrid og Mette måtte berre prøva fiskestanga litt til. Eg kosa meg i varmen i teltet og følte eg hadde ein halv kviledag. Halv 12 kom me oss avgårde og sette fart mot Gaukarvatnet der me tok lunsj. Mette fekk fisk på 3. kastet og då ville me alle fiska. Men med mykje motvind og slukar som havna bak oss i kasta vart det ikkje meir fisk, så me delte søsterlig på den me hadde. Saman med kokekaffi smaka den nydelig godt og me naut vår siste pause i Nordland! Seinare kryssa me grensa over til Nord Trøndelag, og plutselig har eg gått gjennom heile Nord Noreg, sjukt kult. Mette spanderte opphald på oss på Viermahytta, me kosa oss stort og me var alle einige om at Børgefjell, eller Børgis som me pleier å sei, var minst lika fint som folk har sagt.

20170821064403_DSC_128220170821064651_DSC_129020170821121735_IMG_205920170821130037_IMG_206320170821174346_IMG_206620170821195616_IMG_2072

Dag 86

Namsvatnet er stort med mange svære elver rundt, så den sikraste ruta er å ta båt over på andre sida. På andre sida vart me møtt av Arnt, som hadde med seg masse godsaker til oss. Me tok eit trist farvel med Mette og gjekk sørover mot Røyrvik. Då me åt lunsj møtte me to damer som plukka bær, som inviterte oss med heim på garden som viste seg å vera eit ysteri, Skånliseter gårdsysteri, som lagar ost av geitemjølk. Her fekk me smaka anarkjende ostar som vert seld til blant anna til fancy michelinrestauranter som Maemo og rundt om i Europa. Ingrid og Ingrid synst brien var verdas beste. Det mest spennande var nok å høyra om korleis det var å bu så langt ute i distriktet, og viktigheita av at ein ser kva menneske- og naturressursar ein har her. Etter besøket gjekk me salige derfrå, me hadde jo møtt så flotte folk, og alle var einige i at små grønne næringar og distrikta er viktig. Då me kom fram til Røyrvik tok me inn på Limingen gjestegård, eit svært bra val! Her har me blitt møtt av fantastiske Hilde som har ein enorm serviceinnstilling og som gjer opphaldet her fantastisk bra! Me vil absolutt anbefala å ta turen innom her.

20170822100334_DSC_1301

Dag 87

Om det er kviledag eller ikkje i dag veit me endå ikkje, spørst når me blir ferdig med alt me må bli ferdige med. Uansett er dette ein stor dag, ME HAR STEMT I STORTINGSVALET. Damene på kommunehuset i Røyrvik kalla meg for den mest ærlige stemmaren dei hadde møtt. For å vera sikker på at eg hadde gjort rett viste eg lappen med senterpartiet på, og me fekk oss alle ein god latter. Ingrid si stemma er hemmelig, men ho påstår at hennar stemma er grønare enn . I kveld eller imorgon tidleg går turen vidare, denne gong mot Nordli!

20170823064402_DSC_1302received_10155671759198256

– Synnøve, Ingrid og Grønlandshunden Daik

Bolnastua – Hattfjelldal

Dag 70

Me kom oss ut døra mykje seinere enn me hadde tenkt, og med altfor tunge sekker sette me avgårde. Ved ein glipp var ikkje alle karta me trengde med i depotet, men me kom fram til at det ville gå fint på grunn av gode turiststiar. Me møtte ei lokal dama som ville visa oss ein snarveg, og me takka ja. Me kom i ein så bratt bakke at me fekk kramper i leggane, og då me kom opp såg me ikkje dama igjen, heller ikkje turiststien og me lurte litt på kva me hadde tulla oss bort i. Men heldigvis kom dama tilbake, viste oss inn på turiststien og ho viste seg å vera svært trivelig. Eg presterte å detta gjennom til magen i ei myr, og mobilen som skulle vera vanntett var visst ikkje vanntett likavel. No står eg utan mobil, noko som nesten er litt godt då eg får vera meir i turbobla. I løpet av dagen tok me med oss 2000 mygg, og når me sette opp teltet var det godt å tenne opp myggspiralen. Myggspiralen gjer at alt luktar litt tobakk, så røyklukta er blitt ein av dei vonde luktane kroppane våre osar av.

20170806204659_DSC_0952

Dag 71

På grunn av såre føtter og tunge sekker, blei me einige om å ta ein halv kviledag ved Virvasshytta. Turen dit var likevel fylt med vonde føtter, men me kom oss fram. Ingrid fekk prøvd fiskestanga, mens eg fekk lata meg og kvila mine såre føtter, som både hadde gnagsår og andre vondter. Me møtte mange trivelige folk på hytta, nokon gav oss til og med av heimebaksten sin: Krinalefse.

20170807130917_DSC_0957.JPG

20170807140544_IMG_1949.JPG

Dag 72

Med betre føtter sette me Steindalstunet, 23 km unna, som mål. Med lettgått terreng viste det seg at dette var fult mogeleg. Siste kilometeren skreik gnagsåret på hælen “stopp”, så det var godt å koma fram til hytta. Her fekk me vera aleine og kosa oss stort.

20170808114120_DSC_0960.JPG

Dag 73

I dag skulle me gå 23 km til Sauvasshytta, men på skiltet stod det at det berre skulle vera 15. Ingrid ville dermed gå heile vegen til Umbukta, 26,5 km, mens eg med mine såre bein synst det var ein svært dårlig idé. Det gjorde utslag i at farta mi blei treig, og me kom til Sauvasshytta på ettermiddagen!  Der møtte me trivelige folk på hytta som spanderte masse god knask på oss: Kakao, brownies, smågodt og isebergsalat, men mest av alt gode samtalar om tur og friluftsliv. Møter med bra folk gjer så godt når ein er ute på langtur, og me er så imponert over kor mykje bra folk me møter. Seinare gjekk me vidare nokre kilometer til, og fann ein riktig bra teltplass.

20170809175554_DSC_105420170809202727_DSC_105920170809203105_DSC_1071

Dag 74

Etter 8 km kom me fram til Umbukta, der me planla å kjøpa oss lunsj om dei hadde pommes frittes. Der møtte me Ingrid Fjellberg, og det viste seg at dei hadde pommes frittes, gratis overnatting, dusj, vaskemaskin, innlagt vatn og ein TV med mange kanalar. Ein oase for fjellfolk, her kunne me no ikkje gå forbi! Det gjorde me ikkje heller, og tok ein god kviledag på Umbukta.

20170807113425_IMG_1930.JPG

Dag 75

Til neste hytta skulle det vera 11,5 km, derfrå skulle det vera 10 km til neste igjen og med ein snarveg skulle me tena 7 km, Gressvasshytta skulle vera grei å nå, så etter ein lang og god frukost med eit trivelig par på umbukta, gjekk me derfrå halv 12. Ingen god ide når etappebeskrivelsen var totalt feil og det var 27 (!!!!!!!) km til første hytta. Det var ikkje berre langt, det var også mykje oppoverbakkar! Me sleit oss fram, og det vart ein dag med mange tårer! Klokka 11 stod me heilt utslitte på Gressvasshytta, der dei 10 folka som var der hadde lagt seg og me vart vist til eit hunderom ved utedassen. Me lagde mat inne hos dei andre, og på veg inn på rommet vårt mista eg middagen til Ingrid på bakken! Sliten brydde Ingrid seg ikkje om det, og me la oss til å sova.

20170811121756_DSC_107620170811181720_DSC_108320170811190218_DSC_1089

Dag 76

Dei ti andre skulle avgårde før me stod opp og me høyrde at dei spurte kvarandre kva som låg der ute. Då Ingrid stod opp lurte ho på kva oppkast som var utanfor døra var for noko, og me lo godt når me forstod at dei andre garantert må ha trudd at me var så slitne at me kasta opp. I bra driv, men med slitne kroppar, gjekk me mot Røssli. Farten sakka av ettrerkvart, noko som påverka humøret. Det gråe været gjorde heller ikkje humøret noko betre, og mutte tok me ein matbit ved bilvegen. Eg synst staden var flott, avsidesliggjande gardsbruk, mens Ingrid påstod at plassen var stusselig. Rett etter kom me rundt ein sving, og der såg me ein scene, eit partytelt og masse folk som vinka oss opp. Det var årets Røssli rock, ein lokal festival med masse trivelige folk. Me vart oppvarta med masse god mat, øl, brennevin, karsk, meira øl, og endå meir øl og plutselig var eg litt for full. Folk var så spandable at me alltid hadde hendene fulle. Me fekk sova hos trivelige Roald, og heldivigvis drog Ingrid oss heim tidleg, i bygdefestskala.

20170812122722_DSC_109320170812125202_DSC_109720170812134716_DSC_112020170812192823_DSC_113020170813112939_DSC_1148

Dag 77

Vakna fyllesjuk, kvifor i alle dagar skulle eg ta imot så mykje drikke i går? Og korleis skulle denne dagen gå? Roald stilte opp med god frukost, og Ingrid Fjellberg dukka opp, ho var visst samme plass som oss. Me sette av gårde, slitne, men det gjekk fint, mykje betre enn forventa. Og etterkvart møtte me to fjellvandrarar som gav oss nesten ein kilo brownies, DIGG! Me gjekk 15 km til Fannvatnet der me telta i vinden på stranda.

20170813124712_DSC_115220170813143858_DSC_115420170813194207_DSC_1158

Dag 78

Fortsatt litt slitne, gjekk turen vidare. I myr og regn gjekk turen til Krutvasshytta. Tung og kjedelig dag, men dagen vart mykje betre då me kom til ferdig oppvarma hytta med flotte folk som også var på langtur.

20170814113346_DSC_1171.JPG

20170814143843_DSC_1174.JPG

Dag 79

Endelig fint vær, wooohooo. Og det var ikkje berre været som var bra, landskapet var også svært vakkert og lettgått. For Daik var me på kjente trakter, og me kosa oss nedover dalen til Garsmarka og hytta til Marit, hundeeigar og ei av mine aller beste venninner. Foreldra hennar har stått på og frakta inn depot og kjøpt alt me har bestilt og meir til. Me feira me var komne HALVVEGS og aldri har vel ei øl og run pølsemiddag smaka så godt. Tusen takk Mette og Arnt!

20170815135116_DSC_117820170815142028_DSC_118720170815144014_DSC_119820170815194658_DSC_1206

Dag 80

Kviledag og kontordag. Her er det ikkje telefondekning, så me har tatt inn hos fantastisk snille Britt som stiller med hustelefon, internett og dusj. Her har Me blitt heile dagen, då ein slik tur krev masse planlegging og organisering!

Tankane går til at det er heilt utrulig at me er komne halvvegs. Ein stor milepæl, som gjer at ein gler seg til resten av turen. Aller først ventar Børgefjell på oss, me er klare.

20170811181728_DSC_1084.JPG
Oppsummering av været, selv med mange oppturer! 

– Synnøve, Ingrid og Grønlandshunden Daik

 

Sulitjelma – Bolnastua

Sulitjelma – Bolnastua

Dag 64

Etter eit heilt fantastisk opphald hos våre nye venner i Sulitjelma, starta me der me slutta forrige gong, butikken i Sulitjelma! Dagens ruta gjekk på grusveg til Coarvihytta! Ketil, vår nye venn i Sulitjelma, var så grei at han køyrde sekken til Ingrid til stigninga var slutt, og min heilt til døra på hytta. Lette gjekk me innover grusvegen. På turen blir me alltid lika glad når nokon vil gje oss noko godt å eta på. Og me har konspirert oss fram til den beste metoden å få folk til å gje: Fortelja om kor gåvmilde andre er. Og denne dagen var ikkje noko unntak. På vegen møtte me ein mann som var på hytta si med sambuaren og svigerforeldra, og etter me hadde fortalt litt om turen vår og Ingrid la ut om alt me har fått, inviterte han oss på kaffi. Me takka ja, og det viste seg at kaffi betydde kaffi, øl og velsmakande vaflar. Etter mange vaflar og mykje god prat, gjekk turen vidare til Coarvihytta. Der fekk me ta imot Ingrid Fjellberg, som hadde gått ein anna veg, og som ville gå med oss frå Coarvihytta!

snapchat-1910437932.jpg
Ketil vår nye venn og privatsjfør fyller alltid bensinen sin på den lokale stasjonen i Sulitjelma.
20170731151652_DSC_0849
Ingrid synes øl smakte himmelsk godt i varmen. Takk til snille hyttefolk!
20170731153414_IMG_1837
Vaflene var på jernet før vi rakk og sette oss ned og de smakte himmelsk!

Dag 65

Endelig på sti igjen, og på veg mot neste hytta. Me nyt godt av den norske turistforeningens billige hytter, og går mykje hytte til hytte for tida. Då me gjekk i Padjelanta i den steikande varmen ønska me oss regn, og det fekk me dugelig nok av. Vatnet trengde seg gjennom skallkleda mine, og me krølla oss saman under tarpen til Fjellberg i matpausen. Til og med dobesøket etter pausen vart gjort under tarpen, og me blei einige om at me angra på at me ønska oss regn. Det var lurt for då slutta det å regna, men elvene var blitt store, noko me fekk kjenna på under diverse vadingar! Me gleda oss til nok ei norsk turisthytte, med sofa og dør til soverommet, men så heldige var me ikkje. Hytta var enkel med ope løysing! Me sprengfyrte for å tørka skoa, og dermed vart Ingrid så kokande varm i senga at ho måtte liggja rett på golvet for å bli kald nok for å sova.

20170801095046_DSC_0852
Øsende pøsende regn…
20170801155849_DSC_0871
Vi går rett på. Var så våt uansett læll!

Dag 66

Været var bra, og etter ein litt sein morgon kom me oss avgårde klokka 12! Me skulle jo berre gå 18 km, så me hadde jo heile dagen på oss. Så då hadde me jo tid til å fiska litt også. Halv to byrja me å gå igjen, og hadde berre gått 1,5 km. Ikkje særlig effektivt, men dagen vart svært flott! Me gjekk nedover i ein flott dal, og alle naut dagen mens me høyrde på musikk og podcastar. Heilt til me møtte strie elver, men me kom oss no over dei også. Under lunsjpausen på Argalashytta fant Fjellberg ein gitar, til stor glede frå oss andre. Ikkje visste eg at ho var så flink til å spela og til å synga. Neste del av etappen gjekk ved sida av ei svær elv i eit svært frodig område, vakkert. Om kvelden kom me fram til Trygvebu, som hadde sofa, elektrisitet, myggnetting på soveromma og hunderom så hunden fekk sova på rommet mitt. Stor stas!

20170802122748_DSC_0892
Lettgått og nydelig landskap.
20170802160221_IMG_1843
Argalahytta ble bygget i 1913 og bærer preg av særdeles høy faktor av koselighet.
20170802174943_IMG_1850
Her vokser det visst noen sjeldene arter, men hvor er de??

20170802180833_IMG_185220170802191657_IMG_186320170802191749_IMG_186620170802180453_DSC_0898

Dag 67

Me hadde sett på kartet me kunne ta ein snarveg på ein traktorveg rett på Junkerdal fjellstue, som me kunne spara nokon kilometer på. Det måtte me sjølvsagt prøva. Ein gong i tida var nok vegen ein flott og flat kjerreveg, som diverre har vakse seg tett og rast litt ut. Fiskestanga og flagget mitt var ikkje så glad i alle trea, men etter litt basking kom me oss fram og der kjerrevegen var flott var den verkeleg flott! Me hadde gleda oss til is på Junkerdal fjellstue, og vart litt flate i fjeset når me fann ut at kiosken der er nedlagt. Me fortsatte over fjellet til Lønnstua på Saltfjellet, og me fann årets første blåbær! HURRA!! Ein merkedag for oss på tur! Og ikkje nok med det, Ingunn Langødegård som me har jobba med på Eidsbugarden kom i møte med oss og hadde med seg massevis av god stemning, smågodt og SMOOTHIES! Det smaka heilt vidunderlig, som ein motsats til vår einsformige kost (hint hint til andre som skal bli med oss på tur, sjå og lær av Ingunn). Etter eit bad i whiskeyvatnet var me klare for middag og øl på hotellet, før alt toppa seg med sveler og blåbærsyltetøy (frå skogen). Alle var einige om at det var ein topp dag, og at det var kjekt å ha Ingunn på besøk.

20170803104935_IMG_1900
På gjenngrodde stier av en svunnen tid.
20170803134117_IMG_1901
Synnøve går skuffet opp slalombakken etter å ha gått rett i låst dør på vei inn til turistsenteret for å kjøpe is.
20170803135418_IMG_1903
Årets første blåbær!!!!!!

20170803144312_IMG_1909

20170803135807_DSC_0908
Fyttigrisen det er tungt å plukke blåbær med over 25 kg på ryggen…

20170803153252_DSC_0909

Dag 68

Planen var å gå vestover til Saltfjellstua og følgje turiststien i 3 dagar, til Bolnastua. Men etter me fann ut at det berre var 31 km frå Lønnstua til Bolnastua over E6 vart valet klart. Me ville tene fleire dagar på å følgje vegen, og det gagnar oss stort. Difor sette me i gang med å gå på E6, og turen toppa seg verkeleg når me kom inn på gamlevegen og fekk gå på grus og læra om Saltfjellet si historie, gjennom diverse skilt på vegen. Då me nådde polarsirkelen feira me med å steika sveler, før me fortsatte i mål. Ny rekord slo me også, 31 km med den tunge sekken på ryggen, trass i diverse gnagsår. #stolt

20170804140305_DSC_0919
E6 inviterer til strandpause i sola
20170804165609_DSC_0929
Gamlevegen over Saltfjellet
20170804191817_DSC_0934
Vi er forbi polarsirkelen!
20170804123046_DSC_0915.JPG
Ingrid sin første blemme kom ca på dette tidspunktet.

Dag 69

Kviledag på Bolnastua! Ingrid har haika til Storforshei for å handla, Fjellberg vaskar klede og eg latar meg og ser på politisk debatt mellom Senterpartiet og miljøpartiet de grønne i Bergen. Me er alle tre engasjert i politikk når me ikkje er på tur, og eg kjenner på at det er litt rart å vera her og ikkje med på valkampen! Heldigvis er det mange flinke senterpartistar som er med i valkampen i heile landet, og det kjem mange nye valkampar å vera med på etter denne, eg får trøysta oss med det! PS. Ingrid x2 seier det er lika mange flinke folk i Miljøpartiet de Grønne.

Me vil vertfall senda ein stor klapp på skuldra til alle der ute som står på for eit parti som dei er einig med, og som engasjerer seg i samfunnet!

I morgon set me nasa mot Hattfjelldal, noko som vert berykta som halvvegs på turen. Wooohooo.

20170805_163827
Gøy å haike med koselige Italienere!
20170802192332_DSC_0905
Nå har vi det godt 🙂

– Synnøve, Ingrid, Ingrid Fjellberg og Grønlandshunden Daik 🙂

Ritsem – Sulitjelma

Dag 55 

Etter en god frokost med yoghurt og brød på Ritsem pakket vi sammen og gjorde oss klar for båttur over Akkajaure. Synnøve synes det var litt kjipt å ta båten over istedenfor å gå rundt vannet, men etter mange anbefalinger om å ta båten så ble vi enige om at det var den beste løsningen. Vi tok båten over til en samelandsby som heter Vaisaluokta der det bor ca. 300 fastboende på sommeren. Området vi nå skulle inn i er kjent for tranisjonell samdrift og unikt naturmangfold. Nasjonalparkene: Store sjøfallet, Sarek og Padjelanta utgjør tilsammen området kalt Laponia. Eventyrlandet Laponia.

Vi teltet ved siden av en STF hytte når vi kom på formiddagen og ble invitert med på gudstjeneste i en kyrkkåte som ligner en stor gamme. Her møtte vi to veldig hyggelige damer som vi snakket med på kvelden og de inviterte oss med på kirkekaffe dagen etter.

20170722151901_IMG_1662

20170722143154_IMG_1660.JPG

 

received_10155081591861339.jpeg

Dag 56 

Vi våknet brått av sola som stekte på teltduken og fikk en tidlig morgen. På vei til utedoen spretter det plutselig en skikkelse forbi. En liten kanin! I det frodige lanskapet ved Akkajaure er det mange sommerfugler og fine blomster. Etter frokost satte vi avgårde på turen over fjellet, men først gikk vi forbi kyrkkåtan som akkurat hadde startet gudstjenesten. Igjen satt de to damene som vi ble kjent med dagen før og de inviterte oss med på bålkaffe og kaker før vi gikk videre. Det kunne vi ikke si nei til og vi ble sittende her en time og prate om reindrift, friluftsliv og vakre Vaisaloukta. Etter kirkekaffen gikk vi opp på fjellet i strålende sol, men hvor var vinden? Med over 25 kg i sekken og lange oppoverbakker, så var en bris og et vindkast svært etterlenget. Etter tips fra de lokale i Vaisaloukta bestemte vi oss for å telte oppe på fjellet for å fiske ettersom vi hadde kjøpt oss fiskekort. Heldigvis kom vinden utpå kvelden og det ble en veldig flott kveld selv om det var lite fisk å få.

20170723092500_IMG_1666.JPG

20170723105049_IMG_1669.JPG

20170723104120_DSC_0750.JPG

20170723201915_IMG_1716.JPG

20170723193952_IMG_1696

Dag 57

Siden gårsdagen ble kortere enn planlagt (15km) hadde vi litt å ta igjen og vi bestemte oss for å prøve å gå inn de tapte km. Det skulle vise seg å bli en svært varm dag… allerede ned bakken fra fjellet basket vi oss gjennom en tettgrodd og myggete bjørkeskog. Stien var blitt en del mindre enn oppe på fjellet og når vi plutselig kom til et hus ved innsjøen skjønte vi at vi hadde kommet på en annen sti en planlagt. Svette og med myggsvermen virrende rundt oss kom vi inn på tunet og ble møtt av to samer som tok oss godt i mot og sa at vi var langt fra de første som hadde gått ned feil sti. Da vi fortalte om lite fiskelykke fra gårsdagen, kom de med en stor røye (eller var det ørret?) til oss og sa vi skulle få den! Vi takket med noen samiske strofer vi har lært oss og tuslet videre inn på hovedstien. Lunsjen ble inntatt på en STF stuga med navn Kutjaurestugan der det var svalt og myggfritt. Videre gikk vi til en stor elv vi hadde fått høre at det var gode fiskemuligheter. Ingrid monterte opp stanga og festet en av de tre krokene vi hadde med oss. Etter 2. kastet satt spinneren seg fast på grunna. Ingrid prøvde iherdig å lirke den ut av grunna og inn på land, men måtte til slutt innse at slaget var tapt. Så var det Synnøve sin tur og hun valgte favorittkroken møresild, men etter 3 kast satt den seg også fast… med kun et turkis krok igjen i boksen og med en fisk fra samen Utsi i sekken bestemte vi oss for at vi heller skulle fokusere på å komme oss videre denne glovarme og vindstille dagen. Etter mange utmattende timer kom vi til teltplassen etter å ha gått ca 22km. Her fikk vi stekt oss fisk med potetmos og det nydelige brødet kalt glødkake, som er et samisk tradisjonsbrød som vi fikk kjøpt nystekt i kiosken ved samehytta vi teltet ved. Slitne og lei av mygg og varme gikk vi rett i seng etter inntatt måltid og våknet brått av varmen dagen derpå…

20170724151009_IMG_1749.JPG

20170724194710_DSC_0783.JPG

20170724202323_DSC_0791

Dag 58

Selv om vi hadde prøvd å telte bak en av hyttene vi campet ved for å unngå morgensolen, så voknet vi opp også denne morgenen med et gisp. Ingrid ropte noe om klaustrofobi da hun ikke fikk til å åpne soveposen fort nok for å komme seg ut av teltet. Frokosten ble inntatt og vi pakket sekkene og var i gang i 10 tiden som har blitt en vanlig tid å starte å gå for oss. Vi startet med en monsterbakke som tok litt knekken på oss da det også i dag var steikende sol og vindstille. Hver gang brisen kom susende forbi kunne vi begge i kor si “ahh” og snu oss med fjeset mot vinden. Vi gikk forbi et reingjerde der det var etablert en lavocamp med ca 30 lavoer der samene var i full gang med å merke reinen på natten. Når vi gikk forbi lå alle og sov og vi håpte de hadde instalert aircondition i lavoene sine og lurte lenge på hvordan de taklet varmen. Også i dag ble det en lang og utmattende dag. Det ble mange pauser og vi plagdes av myggen som så sitt snitt til å skaffe seg blod når de så to bleike damer i shorts og tskjorte ligge utstrakt i pausene. Etter en lang dag var vi så slitne at diskusjonen om teltplass ble en svært vanskelig avgjørelse. Skulle vi slå leir på den kollen, eller den som sto 5 meter unna. Valget var virkelig ikke lett, men etter litt saklig diskusjon om vindforhold og underlag og vinkel på telt og soloppgang, falt til slutt valget på en særdeles fin teltplass! Bare synd at også denne natten skule by på sen solnedgang, tidlig soloppgang, null vind og mye mygg…

20170725095415_DSC_0796

20170725125924_IMG_1758.JPG

received_10155081584611339.jpeg

Dag 59

Ny dag, ny bråvåkning men denne dagen skulle bli bra til tross for ny hetebølge og myggsverm. Synnøve sa til meg at nok er nok. Vi må starte med irritasjonmestring og skal fra nå av følge Atle Antonsen sitt sinnemestringsprogram (har du ikke sett sketsjen så må du bare se den her:Alte Antonsen, ting som irriterer)

Med sinnemestringskurs i boks gikk turen som en lek. Ingenting var en hindring for oss helt til Synnøve utbryter en bekymring for foten som ikke høres helt normalt ut og stemningen synker et lite hakk. Stemningen stiger fort igjen da vi på turen stopper innom en av Europas mest øde kiosker som drives av en Nordmann. Vi kjøper både chips, brus og ekstra godsaker og får i tillegg litt ektra med oss som en liten sponsing på turen! Stemningen steg betraktlig og i dag var landskapet så flott! Åpent og frodig med nydelige daler og fjell! Til tross for vond fot og varmt vær kom vi oss likevel 24 km denne dagen.

20170726075707_IMG_1767.JPG

20170726101135_DSC_0800.JPG

20170726185330_IMG_1781.JPG

20170726164602_DSC_0834.JPG

20170726191418_IMG_1792.JPG20170726194130_IMG_1795.JPG

20170726141239_DSC_081920170726124335_DSC_0814.JPG

Dag 60

Siste etappe før vi når Sulitjelma. Med litt skyer på himmelen denne morgenen drøyet vi alarmen litt for å få litt ekstra søvn. I dag skulle vi krysse grensa for siste gang på resten av turen. Dette var noe vi hadde gledet oss veldig til. Endelig tilbake i Norge ble vi møtt med de etterlengtede norske hengebroene i tre. Denne broen var i tillegg skeiv og ganske høyt over bakken. Det kilte litt ekstra i magen da beina begynte å gå sakte men kontrollert over på den andre siden. Men ingen hengebro er for vanskelig for oss. Resten av dagen skulle by på mye snø, heldigvis var første del av etappen enkel og vi hadde kommet oss til DNT hytta Sorjushytta akkurat i tide for en passende lunsj. Det var ubeskrivelse deilig å komme inn å sette seg i en sofa etter 12 dager i telt. Vi koste oss med lunsjen da vi ser en gutt med svær sekk jogge nedover snøskavelen mot hytta. Han suste inn på hytta med en liter melk, en 12 pakking med egg og masse bacon og forklarte fort at han gikk Norge på langs, men at han måtte forte seg fordi han skulle rekke bursdagen til moren sin om en måned. Synnøve hadde brukt 60 dager fra Nordkapp og når han forsatte med å fortelle at han hadde 35 kg i sekken og løp 50 km for dagen så ble vi så paff at vi nesten satt lunsjen fast i halsen. Vi ønsket han masse lykke til og var veldig glad for at vi hadde bestemt oss for å rusle av gårde og ikke løpe. Etter lunsj ble det 12 lange km igjen til Ny Sulitjelma som var etappen mål. De bestod av mye opp og ned og veldig mye snø. Noen av vannene var fortsatt helt islagt uten spor av tining! Vi kom oss ned til Ny Sulitjelma i 8 tiden og ble møtt av en frodig vakker dal, varm hytte med seng, sofa, elektrisitet og vann. Dette var luksus.

20170727094115_IMG_1799.JPG20170727100019_IMG_1803.JPG20170727100747_DSC_0844.JPG

20170727144728_IMG_1812.JPG

20170727160621_DSC_0847.JPG20170727185133_IMG_1830.JPG

2+1 ekstra hviledag

Fredagen gikk vi ned til sulitjelma og hentet depot og handlet. Deretter ble vi kjørt til Vendela som vi kom i kontakt med gjennom Ketil som vi igjen kom i kontakt med på en lokal facebook gruppe for Sulis. Vi hadde fått husrom av Vendela og Ketil hadde sagt seg villig til å være privatsjfør og guide for oss resten av helgen. Synnøve måtte ta en tur til Harstad for å hente hunden Daik mens Ingrid ble igjen i Sulis for å organisere og slappe av. Å få mulighet til å bo og bli kjent med de som bor her har vært et stort privilegium. Vi føler oss så heldige som har fått husrom, mat, hjelp til trasport og organisering av disse to hyggelige menneskene. Å møte så gjestrie folk er en inspirasjon for å gi videre den gangen noen skulle trenge en tjeneste av meg.

20170728111148_IMG_1831.JPG

20170730_180630.jpg

På mandag morgen setter vi kursen mot Junkerdalen og Saltfjellet. Det ble en hviledag mer en planlagt da Synnøve sine sko med spesialsåler ble glemt igjen på en buss som la de igjen på hittegodset i Sortland, men etter mye styr og samtaler har de nå havnet i de rette hendene og vi er igjen klare til å vandre videre, denne gangen i regn som vi har gledet oss sånn til (mon tro hvor lang tid det tar før vi savner sola igjen?)

20170723194634_IMG_1699.JPG

Tornehamn – Ritsem

20170720202938_IMG_1587.JPG

Dag 48

Ut på tur igjen! Denne gongen måtte me forlata Ingrid sin flotte familie i Narvik og ikkje minst Ingrid Fjellberg som tok turen til oss på kvelden! Me kosa oss med kaker og lefse, den gode dusjen og ordentlege senger. I bilen opp til Tornehamn sat to tause jenter, som synst det var litt rart å forlata eit så komfortabelt liv. Heldigvis ga morfaren til Ingrid oss ein mjuk start på turen, og køyrde sekkane våre eit godt stykke av vegen til Abisko, slik at me fekk vandra enkelt avgårde. Sekkene var lettare enn nokon gong ved start tenkte me, i Narvik fekk me sortert bort litt for tungt utstyr. I Abisko fant me ei vekt me kunne få sjå kor “lette” sekkane var. Hakesleppet kom då sekkane vog 27 og 26 kg, utan vatn. Etter turtips frå turiststasjonen gjekk me opp til den einaste plassen i Abisko nasjonalpark me fekk overnatta, og sette opp teltet. Etter mange møter med myggen blei me einige om at me forstår kvifor folk bur i hus og ikkje i telt.

20170715103100_DSC_0639.JPG

20170715133301_IMG_1540

20170715171647_IMG_1544

20170715170105_DSC_0642.JPG

Dag 49

Med vatn i sekken vog sekken nært 29 kg. Med viten om kor tung sekken var, virka den endå tyngre. Me var no på den mykje gåtte Kungsleden, noko me merka av at me møtte massevis av folk og stien var svært bra merka! Me møtte blant anna fire svenske karer. Dei vart nok så blenda av skjønnheit og hårete leggar at dei spurte oss om me var på dagstur. Me såg på sekkane og kvarandre, og lo godt. Dagen toppa seg då me nådde Abiskojaure der me åt lunsj saman med to tyske kvinner av den lattermilde sorten. Me lo og lo og lo, så mykje at betjeninga kom ut og spurte oss kva som var så morosamt. Men det hadde me eigentleg ikkje noko svar på. Vidare gjekk turen til me nådde nordenden av Alesjaure, der me sov i telt i regnet.

20170716132622_DSC_0648.JPG

Dag 50

Etter god stemning i teltet, med musikk og moro, gjekk turen vidare i lettgått terreng. Klokka 12 var me ved Alesjaure og åt lunsj innadørs. I Sverige er dagsbesøk på turisthyttene gratis, mens overnatting innadørs kostar 420 svenske kroner. Det er uaktuell pris for oss som skal vera ute så lenge, så då blir hyttene lunsjstad for oss istadenfor overnattingsstad. Då me gjekk vidare møtte me blant anna eit svensk par som også var på langtur og som skulle oppover den ruta til Kautokeino som me kom ned. Fantastisk kjekt å møta andre som også er på langtur.

 

20170717090928_DSC_0652.JPG

20170717161409_DSC_0667.JPG

Dag 51

Etter nok ein deilig morgon med god stemning i teltet, gjekk turen oppover. I dag skulle me nå Kungsledens høgaste punkt, noko som me hadde høyrd var både “svårt” og “difficult” og full av snø. Men det viste seg å vera den lettaste snø-oppoverbakken me har vore borti til no. Av dei mange folka me møtte på stien denne dagen møtte me blant anna Lukas på 19 år frå Danmark. Han slo seg saman med oss, og var med oss heilt til stiane våre gjekk kvar sin veg. Dagens høgdepunkt må garantert vera butikken på Salka. Der hadde dei øl, og små chipsposar til 10 kroner. Me kjøpte 9 posar, og hadde “fest” i teltet om kvelden.

20170718160003_DSC_0680.JPG20170718115334_DSC_0675.JPG

20170718183247_DSC_0692.JPG20170717185301_DSC_0670.JPG

Dag 52

Endelig ute av Kungsleden, og ein dag me ikkje møtte folk på stien. Fantastisk deilig. Terrenget me møtte var nok det terrenget til no som minnar mest om Voss og Storavatnet. Med andre ord synst eg det var fantastisk flott! På kvelden sette me opp teltet utafor turisthytta Hukejaure, og fekk tørka litt kle og snakka med mange hyggelige folk.

20170719180517_DSC_0714.JPG20170719180506_DSC_0713.JPG20170719101403_DSC_0704.JPG20170719100141_DSC_0701.JPG20170718182113_DSC_0688.JPG

Dag 53

Endelig sol! Me kosa oss på stien, og hadde mange runder med “dilemma” der dilemmaene vart drøyare og drøyare, så til slutt slutta me. Då me kom fram til Sitasjaure ville me gå litt lenger, og byrja å gå på grusvegen til Ritsem. På vegen gjekk me og drøymde om at me skulle bli kjend med ein same som kunne gje oss øl, og så kom det køyrande ein bil. Inni bilen sat ein same som både ville køyra oss til Ritsem og gje oss mat. Bilturen til Ritsem takka me nei til, men kjeksa jubla me for. Han køyrde vidare, og plutselig var han der igjen. Han hjalp oss å setja opp teltet, og diska opp med sjokolade OG ØL! Me jubla av glede når øla dukka fram, det var nesten som om me blei litt rørt. Etter øl nummer to tok me kveld, og me sa fint farvel til vår nye samiske venn.

20170720190944_IMG_1580.JPG20170720220740_IMG_1636.JPG20170720215737_IMG_1609.JPG20170720192452_IMG_1582.JPG20170720135132_IMG_1561.JPG20170720104035_IMG_1550.JPG20170720110807_DSC_0719.JPG20170720091545_DSC_0717.JPG

Dag 54

Etter at varmen jaga oss ut av teltet på morgonen, fekk me ein flott frukost i sola. Ville Roger, vår nye samiske venn, dukka opp i dag også? Me trengde ikkje lura lenge, plutselig var han der. Og denne gongen hadde han med seg lasso som me fekk prøva og øva oss med. Stor stas og veldig moro. Etter nok et farvel med Roger, gjekk turen nedover mot Ritsem. På vegen var mange samar i fult arbeid med å laga reingjerder. Det var på tide å merka kalvane, så det var tid for å få opp eit gjerde til å stoppa reinen når den kjem springande nedover. Dei jobba så fort, at dei jobba nesten fortere enn eg og Ingrid gjekk. Etter mange gode samtalar gjekk turen vidare, og jubelen var stor då vår nye samiske venn Roger, kom køyrande med brus til oss, HURRA!! Snillare same skal ein leita lenge etter. Etter me nådde Ritsem i halv fire tida har me henta ut pakke heimafrå, og jobbar iherdig for å bli ferdig med det me må bli ferdige med før neste etappe. Dermed kan kviledagen imorgon bli kviledag og ikkje planleggingsdag.

20170721081612_DSC_0734.JPG20170721120606_DSC_0739.JPG20170721124101_DSC_0742.JPG20170721073506_IMG_1653.JPG20170721070922_IMG_1647.JPG20170721065010_IMG_1644.JPG

Vidare skal me inn i Padjelanta og gå ned til Sulitjelma. Me må over eit stort vatn, eit vatn eg eigentleg hadde tenkt til å gå rundt. Men etter å ha snakka med lokalkjente og ein som har gått rundt i år, har eg slått tanken frå meg. Mange store elver utan bruer, han eg snakka med holdt på å drukna i ei elv. Dette tar eg ikkje sjansen på, så denne gongen bit eg i det sure eplet og tar båten eg også!

Me har også snakka om korleis turen framover skal bli. Skal me la turen få vera ein rusletur eller skal me jobba for å koma fram til det me først såg for oss. Dei vekene eg venta på at snøen skulle smelta, mista me jo mykje tid, sjølv om eg er glad eg fekk oppleva fjella frå Kautokeino og ikkje bilveg i Finland! Me har kome fram til at turen skal forbli ein rusletur, der me faktisk har tid til å fiska, lesa bok og kosa oss. Så får me heller ta igjen litt til vinteren om me ikkje rekk å gå til Lindesnes før haustsnøen kjem. Slik vil turen vår bli best for oss. Men kven veit, kanskje me blir så spreke at me kjem til opprekna tid likavel? Denne veka har vertfall kilometrane flydd forbi, sjølv om dei tunge sekkane tærer litt på kroppane.

20170720135101_IMG_1559.JPG

– Tekst av Synnøve, bildeoppsett av Ingrid.

Kilpisjärvi – Tornehamn

Kilpisjärvi – Tornehamn

Dag 35

Kviledag i Kilipsjärvi og planlegging og handling. Me skifta overnattingsstad til Kilpisjärvi hikingcenter for å spara pengar og kunna setja opp teltet. Me pakka sekken før me drog på handletur. Sekkene var fulle før me byrja å handla, korleis skulle dette gå? Etter å ha gjedd sekk og handlevarer til to forskjellige bilar som ville hjelpa oss gjekk turen smertefritt til hiking centeret (4 km), men pessimismen om korleis me skulle få plass i sekkane var der. Forrige gong hadde me planlagd mat til akkurat så mange dagar me kom til å bruka, no ville me ha litt meir, for å vita at det går fint dersom ein må bruka nokre dagar ekstra. Men sekkane blei tunge, humøret vårt også. Me skulle skiljast frå Fjellberg, som herfrå ville oppleva eventyret aleina, og få tid til å tenka. Daik hadde mista litt pels på rumpa, etter slitasje frå kløven, som myggen elska mykje meir enn me hadde rekna med. Diskusjonen om korleis me ville ha turen blei oppheta mellom meg og Ingrid, og det viste seg at me var litt meir ueinige om ting enn me hadde rekna med. Stemninga var på bånn, men etter all diskuteringa vart me einige om at den påfølgjande dagen skulle me laga fin, no skulle me på nok ein fin tur.

Dag 36

Dagen starta med ein fantastisk frukost på hiking centeret, som laga eit godt grunnlag for resten av dagen. Me spente på oss sekkane og kom i gang. Og jammen greidde me å laga god stemning. Denne dagen skulle jo bli fin for oss begge, sånn var det berre. Og slik vart det. Me møtte masse hyggelige folk som me kunne fortelja til kor tunge sekkane våre var, og me kom til Treriksrøysa og fekk oss ein rask svipptur innom Sverige, Noreg og Finland på under 15 sekund. Hytta låg berre 3 km unna treriksrøysa, og stemninga var god på hytta med vingummi og speling på hytta.

DSC_0566
Alt for tung sekk….

DSC_0572

DSC_0581
Treriksrøysa! Finland, Norge og Sverige.

Dag 37

Og herfrå var stemninga god. Me hadde jo begge fått utløp for kva som var viktig for oss på turen, så det var enklare å tilpassa oss kvarandre. Hunden gjekk greit, og forma mi hadde blitt svært mykje betre sidan me starta i Kautokeino. No var me meir like. Turen gjekk i vakkert landskap til Gappohytta, der me åt lunsj med eit finsk par og fekk oss ein kikk i hytteboka. Vidare gjekk me litt til for å koma endå nærare Rostahytta, som me skulle gå til dagen etterpå. Den einaste tørre teltflekken me fant var på ein haug, så det var god trekk i teltet. Eg fekk den “gode” ideen om at eg skulle prøva å sova i soveposen min utan varmeflaske. Etter ei natt der eg vakna mange gonger av at eg fraus er konklusjonen: ved kaldt vær og vind SKAL eg har varmeflaske (frå no av).

DSC_0595

DSC_0601
Daik elsker å rive ned DNT merkingen….Dette var tredje gangen Ingrid måtte sette steinen på plass.
DSC_0605
Fin og tørr flekk med masse vind så myggen holdt seg unna.

IMG_1460IMG_1466

Dag 38

Mykje stigning og mykje snø, men det gjekk framover. Det var litt kaldt i været, men det hjalp oss så snøen haldt seg litt hard. Over kanten fekk me gode snøfonner å skli på, moro for tobeinte og firbeinte. Halv 5 ankom me Rostahytta, rekordtid på turen for å nå dagens mål. Me var sikre på at det ikkje kom til å koma nokon til hytta, så eg sprada rundt naken og tok meg ein etterlengta vask i elva.

DSC_0611

DSC_0625
Ingrid påstår man får gode armmuskler av å gå med staver.
IMG_1471
Kantlyng
IMG_1479
Isdalen
IMG_1484
Rostadalen

Dag 39

Og plutselig var det visst folk på nabohytta likavel. Ein skal visst ikkje vera heilt sikker på at ein er aleina likavel. Det eine paret som var der hadde me tidlegare møtt i Kautokeino, og så møtte me vår nye tyske venn Malte. Malte gjekk aleina, og stoppa jamnt og trutt for å venta på oss og for å slå av ein prat. Sola skein, og me naut dagen. Me var usikker på om me ville sova inne eller ute, men med våte sko og kjekke folk på Dærtahytta var me overbevist om at me ville sova inne.

IMG_1486
Gamle rostahytta
IMG_1487
Nydelige Rostadalen

IMG_1495

IMG_1498
Malte!
IMG_1499
Nedoverbakker på snø går unna!

Dag 40

Så gjekk turen til Dividalshytta, vår første dagsmarsj på 24 km på denne etappen. Me starta tidleg saman med Malte, og nok ein gong var eg vrang og sur på morgonen. Det har vist seg at det har skjedd jamleg, at eg er gretten på starten av dagsmarsjen, før eg blir blid. Heldigvis er Ingrid sånn middels tolmodig, som lar meg få mine utbrot og etter refleksjon rundt kvifor eg blir så gretten, satsar me på at det blir ein slutt på det. Dette vart vertfall ein fantastisk dag, me naut sola og lettgått sti. Me tok pause i ein heil time i sola, og naut livet. Heilt til me møtte monsterbakken, men den gjekk no an å koma seg opp den også. Me fekk også ein ny venn denne dagen, Ola som har gått frå Alta. Det var god stemning i hytteveggen på kvelden, og stemninga steig betrakteleg når hyttevakten Victoria kom opp på kvelden og hadde med seg ferske tomatar.

IMG_1502
Nye Dærtahytta

IMG_1503IMG_1505

Dag 41

Kviledag på Dividalshytta. Endelig ein kviledag utan planleggingsarbeid, ein dag der me hadde tid til å lesa bok og slappa av. Me sa farvel til våre nye venner, og ba dei skriva i hytteboka så me fekk følgje ferda deira. Dagen vart serdeles lat, men på kvelden braut jubelen laus: Fjellberg, vår gode venn, som låg ein dag bak oss ankom Dividalshytta og me hadde masse å fortelja kvarandre.

IMG_1507

Dag 42

Fjellberg tok ein halv dag mens eg og Ingrid fortsatte. Gjennom Dividalen, Anjavassdalen og opp til Vuoma. Anjavassdalen var ei flott oppleving, sett bort frå alle dyra som følgde med, mygg og klegg. Kvar gong kleggen nærmar seg oss kjem Ingrid med store hyl og stygge ord, og sjølv om sola varma mykje, stengde ho seg inne i skalljakka i pausane. Anjavassdalen er også kjent som bjørneland, det vert jamleg sett bjørn der. Men me som har ein Grønlandshund på slep skremmer bort alt som heiter ville dyr. Hunden overraska meg svært positivt, sjølv i varmen klarar han seg fint, allmenntilstanden og arbeidslysta vert ikkje særleg redusert. No har me ikkje opplevd ekstremvarme endå, men eg vil påstå han greier seg svært bra. Me greidde ikkje å gå rett forbi Vuomahytta, me berre måtte inn og lesa kva folk hadde skrive i hytteboka, men etter lesinga gjekk me litt til for å koma nærare Altevasshytta. Myggen dominerte sterkt ute, men heldigvis slapp me unna mygg i innerteltet.

IMG_1510
Dividalshytta.
IMG_1512
Nydelig furuskog i Dividalen.
IMG_1513
Vadingen var litt dypere enn antatt!
IMG_1519
Daik har blitt veldig flink til å gå over hengebruer.
IMG_1522
Det er rovdyr i fjellene her selv om det eneste rovdyret vi har sett er mygg og klegg. Her fra Anjavassdalen.
IMG_1526
Nydelig midnattssol ca. 3km fra Voumahytta.
IMG_1527
Synnøve smiler selv om myggen svermer rundt henne. Ikke så rart når hun har en så fin mygghatt!

Dag 43

Vår lengste dag hittil, 25,5 km. Nok ein gong starta dagen oppover, med snø, denne gongen minna snøen meir om slush, og eg sank gjennom til livet fleire gongar. Likavel gjekk det relativt raskt gjennom snøen ned i dalen til Gaskashytta, der me sjølvsagt gjekk inn for å lesa hytteboka. Når me ikkje har dekning eller nett er hytteboka eit godt alternativ til Facebookstalking, der me følgjer med på dei som ligg før oss på stien og på langtur. Me har også ein vane om å fortelja alle me møter at når dei møter ei jente som går aleine må dei sei hei til Ingrid nr 2, vår kjære Fjellberg. Denne dagen møtte me også fleire folk, blant anna Philip og Philip som har gått frå Ulm i Tyskland og er på veg til Nordkapp. Etter ein god rast på Gaskashytta gjekk turen vidare til Altevasshytta. Me gjekk og me gjekk, og trudde me nesten var framme då me møtte “masse” oppoverbakkar og eit skilt der det stod at det var heile 3 km att. Ein liten knekk, men me kom oss no fram til slutt. Også på Altevasshytta kan me skryta på oss at me møtte flotte folk, blant anna eit svensk par på veg til Kilpisjärvi.

DSC_0629
Mange larver som skal bli til spesielle sommerfugler ved Altevann
IMG_1530
Rolig morgen med kaloririk frokost før turens lengste etappe.

IMG_1532IMG_1534

IMG_1535
Råtten snø med mange små bekker gjemt under snøen

 

Dag 44

Foreldra til Ingrid kom på besøk, wohooo. Dei hadde sekkane fulle av godsaker og ville også bæra for oss. Stor stas, og lette som fjører gjekk me i sola oppover på veg mot Lappjordhytta. Stemninga var heilt fantastisk, det var stor stas å ha med oss Ragnhild og Tom Erik på tur. Undervegs skya det til, og me hadde eit lite uhell på ei snøfonn. På kanten øverst var det blitt is, og me såg ikkje korleis det såg ut under. Isbrua knakk, og Tom Erik sin fot kom i klem mellom isblokkene. Foten hovna raskt opp, men etter ei tid kom me oss vidare. Med regn, vind og estra våt slush-snø vart turen ekstra tung, og jubelen var difor stor då me nådde Lappjordhytta. Der blei me møtt av personlig brev i hytteboka frå vår nye venn Malte, stor stas for to jenter som diggar hytteboka. It was nice to meet you Malte, hope you are doing fine in Germany.

IMG_0066

IMG_0068
Kos å ha besøk av mamma og pappa!
DSC_0636
Vått!
DSC_0637
Enda våtere..

 

IMG_0067
Pass opp for isbroer på snøskavler

Dag 45

Vår første morgon på leeeenge, der me sov så lenge me ville, det var ikkje så lang etappe me skulle gå. Me såg for oss at etappen skulle vera lettgått og fort gjort, den var forsåvidt det, men etappen hadde sikker 50 oppoverbakkar og 50 milliardar mygg (ifølgje Ingrid). Jubelen var stor då me såg bilvegen, og me visste at me hadde fullført vår 2. Etappe saman. HURRA! Me vart henta av morfaren til Ingrid, blei køyrd til Leirvik i Narvik, fekk handla øl og taco og kunne endelig ta ein etterlengta dusj.

IMG_0069
Vi begynner å bli rutinerte på utvask av hytter

IMG_0070

IMG_0072
Morfar måtte ha med tilhenger for å få med fire personer, en hund og fire sekker til Leirvik

Dag 46

Kviledag, og tur til Harstad for å levera frå meg Daik. Sørover burde me gå på svensk sida, det er absolutt den beste plassen å gå, spesielt i år når det er så mykje snø. Då må me gjennom Padjelanta nasjonalpark, der det ikkje er lov med hund. Så då får hunden seg ein god pause frå turen, frå Tornehamn til Sulitjelma. I Harstad hadde Marit tatt med seg TRE kvalpar som eg fekk helsa på. Me fekk handla utstyr for meg som var øydelagd og åt på både burger king og sushi restaurant og tilbake i Leirvik vart eg servert taco og vaflar.

IMG_0075
Trist å dra videre uten Daik, men vi ser han heldigvis snart igjen.
IMG_0076
Synnøve fekk hilse på tre av hvalpene til Marit, stor glede for hundeglade Synnøve.

Dag 47

Nok ein kviledag, handling og organisering står på planen. Me ser framover til nok ein etappe på tur, og gler oss veldig til å koma oss på tur igjen!

IMG_0073

– Tekst av Synnøve og bildeoppsett av Ingrid, på tur med Grønlandshunden Daik