Kautokeino til Grense Jakobselv. Del 3 av 3

Kautokeino til Grense Jakobselv. Del 3 av 3

Sevettijarvi til Grense Jakobselv

12- 18 april

Dag 16-23

20180415164852_IMG_5336

Dag 16
Avreise fra Sevettijarvi i varmt vær men litt vind og grått. Målet var ca 25 km rett nord mot Näätämö. Det gikk som det suste og det ble tid til flere lange gode pauser. Noen fugler ga meg litt selskap ellers var det stille og rolig hele dagen. Teltet noen km fra matbutikken i Näätämö.

20180412105200_IMG_522820180412160359_IMG_524220180412161141_IMG_5243

Dag 17
Rolig morgen som vanlig. Jeg har beregnet god tid på hele turen og har ikke hastverk med å komme igang så det går som regel noen timer fra jeg våkner til jeg har pakket ned teltet og er klar for avreise.  I dag var planen å handle litt og derretter gå ned til Neiden på Norsk side der jeg skulle få overnatte i ei hytte hos lokale jeg hadde fått kontakt med via sosiale medier.  Det gikk radig første halvdel av dagen. Resten var litt krunglete med mye veikryssinger og humpete skuterspor. Jeg hadde også lagt igjen universalklisteret hjemme før jeg dro på tur. Det begynte jeg å angre på nå som gradene begynte å bli røde. Når man er vant til å gå med skismøring føles feller som en skikkelig brems så de var ikke aktuelle selv når lilla smøring ikke funket serlig. Midt på dagen datt draget plutselig av pulken og det måtte litt reparering til før jeg kunne gå videre (Husk alltid reprasjonsutstyr!). Nådde hytta i 6 tia og fikk servert nydelig reingryte. Veldig trivelige folk som hadde mye spennende historier å fortelle. Gikk ca 20 km denne dagen.

20180413104039_IMG_524720180413120539_IMG_524920180413140409_IMG_525020180413144048_IMG_525120180413144108_IMG_5253

Dag 18
Rolig dag, kun 10 km på planen. Fikk servert egg og bacon til frokost og slappet av lenge før jeg gikk i gang med dagen. Fint vær som vanlig! Slo leir ved munkefjellet og fikk en nydelig utsikt før jeg la meg. I dag streiket bensinpumpa. Hadde ikke med ekstra bensinpumpe, men hadde med vintergass og ekstra dyse til multifuelbrenner og en ekstra gassbrenner. Pga av midt vær funket dette optimalt. Nesten bedre enn bensin da det er lettere å tenne.

20180414111422_IMG_5255
Øyvind og moren som tilbød meg overnatting i Neiden. Veldig trivelig!

20180414142917_IMG_526020180414151815_IMG_526420180415075441_IMG_5281

Dag 19.
Også en rolig dag. Ca 20 km over fjellet, i nydelig vær som vanlig. Det var søndag og masse folk på skutertur.  Ca 2-3 familier på hvert eneste vann, men ingen som gikk på ski. Det ser skikkelig hyggelig ut med skutertur da man kan laste på med masse ved og digg mat, men det er også litt synd at det er så få som går på ski. Fant en fin teltplass med utsikt over gruvene i Kirkenes denne kvelden. Det var så varmt av jeg satt ute å lagde middag og ble sittende å lese bok til solen gikk ned i 9 tiden.

20180415075805_IMG_529220180415122206_IMG_531820180415113659_IMG_531320180415123628_IMG_532520180415140103_IMG_532620180415164934_IMG_533820180415190536_IMG_5377

Dag 20.
Sto tidlig opp og nøt en lang frokost ute med utsikt i bare nettingullen. Så god følelse! Leste bok og gjorde meg klar til å gå i 11 tiden. Gikk to km ned fra fjellet å fikk en lokal pensjonist som heter Oddbjørn til å hente pulk og ski og frakte de ca 25 km til der skuterløypa startet igjen. Jeg trasket langs asfalten og kom på ettermiddagen til ei hytte jeg skulle få låne av en annen pensjonist som heter Olaug. Her leste jeg bok og koste meg.

20180416134253_IMG_538020180417094232_IMG_538420180417094205_IMG_5383

Dag 21.
Et par km på vei før jeg fikk hentet pulken hos Oddbjørn som hadde hentet den dagen før. Tok en kaffe der og var igang med pulktrekkinga i et-tiden. Gikk 7-8 km til før jeg slo tidlig leir og nøt den varme sola helt til den gikk ned. Nå går sola ned ca kl 21 og opp litt etter kl 3 så dagene blir merkbart lengre for hver dag som går. Jeg leste ut boka “Hvitt hav” av Roy Jacobsen som handler om Ingrid som lever ved havet i Nordland. Da boken var ferdig kjente jeg meg veldig klar for sjarmøretappen ut mot Grense Jakobselv og havet.

20180417111134_IMG_538520180417140109_IMG_538820180417145813_IMG_539220180417164552_IMG_539920180417173337_IMG_540820180417201526_IMG_5419

Dag 22.
Ca 20 km inn til Grensen. Litt snøvær på morgenen men det var opphold stort sett hele dagen. Jeg følte jeg hadde all tid i verden på å komme meg i mål. De siste dagene følte jeg at jeg hadde holdt igjen for å drøye tiden. Jeg hadde fått en rimelig flybillett som ikke gikk før om 5 dager og hadde derfor null hastverk med å rekke målet. Jeg trasket så sakte jeg kunne og tok lange pauser mens jeg prøvde å oppsummere hele turen i hodet. Hva har jeg lært, hvordan har jeg hatt det, hva vil jeg videre. Da jeg kom ned i dalen som gikk ut mot havet var alt helt stille og mørke skyer hang over landskapet. Jeg fulgte et skuterspor langs elva. Russland på den ene siden og Norge på den andre. Nederst i dalen dukker det opp to vaktårn. Ett på hver side av grensen. Forsatt helt stille. Jeg vet at de ser meg, de som sitter på post, men jeg ser ikke de og hører ingen ting. Jeg går rolig nedover dalen og vet ikke riktig hva jeg skal føle. Så synes jeg plutselig stillheten ikke er den samme lenger. Det er akkuratt som om noe uler der i horisonten. Jeg stopper og holder pusten og så hører jeg det. En symfoni av måkeskrik. Da får jeg fart på skia! Jeg blir så begeistret over tegn fra havet at jeg begynner å skøyte nedover dalen. Så ser jeg det. Havet! Og lukta av sjø! Og lyden av bølgene og måkene. Og plutselig står jeg der. Ved stranda. Der havet skyller inn mot land. Jeg ser måker og skarv og lomvi og pluselig dukker en kobber opp av vannet. Så gråt jeg en liten tåre. Jeg elsker havet og ble rørt av den mektige følelsen av å ha vandret gjennom vide vidder, dype skoger, lange vann og meanderelver, og bratte daler for så å komme ned mot det åpne, melankolske havet. Jeg får opp teltet og så begynner det å regne. Da kommer det to i en liten båt inn mot kai. De har vært på hytta og fiska ved havet. Vi setter oss i huset til båtforeningen og slår av en prat. De viste godt hvem jeg var da de hadde hørt om meg via sosiale medier. Verden er ikke stor. Jeg fikk spennede historier fra havet og kjente jeg fikk en beundring for alle de som lever og livnærer seg her ute med det åpne Barentshavet som kan være både ugjestmildt og hardt. Etter en stund gikk jeg tilbake i teltet. Hadde bestemt meg for å bade. Hadde ikke lyst, men gjorde det likevel. Det var så kaldt at huden ble helt blå etter bare en liten dupp i sjøen. Fikk på meg tørre klær og plutselig hører jeg ny motordur. Det var sønnen til Oddbjørn og en kompis som kom på besøk. De hadde med øl og ved og pølser. Regnet ble til yr og vi satt ute i flere timer forran bålet og hadde det hyggelig før de kjørte tilbake.

20180418100618_IMG_542120180418122037_IMG_543320180418140131_IMG_544020180418140144_IMG_544220180418181304_IMG_544420180418184355_IMG_5448

Dag 23
Våknet til bølgeskvulp og kjente meg lykkelig. Spiste godt og fyrte bål. Så kom sola og varmet. Kl 11 kom Oddbjørn og sønnen med skuter og henger og henta meg. Snakk om gjestfrihet! Vi kjørte tilbake til veien og spiste lunsj hos Oddbjørn. Så ble jeg hentet av en dame som heter Kim. Hun bor midt i byen i Kirkenes og sa det bare var å bo hos hun frem til mandag. Jeg rakk så vidt å legge fra meg bagasjen og dusje før jeg skulle opp til Olaug som tidligere i uka hadde lånt meg hytta langs veien.  Hun hadde laget 3 retters middag og var veldig interresert i turen og i å fortelle om historien til Kirkenes og Grense Jakobselv. Etter middag fikk jeg kaffebesøk hos Kim av en dansk eventyrer, mens Kim var ute med venninner. Han skulle sykle 3 uker i Russland og hadde en langsiktig drøm om å gå til Sydpolen og var derfor interresert i å høre mer om hvordan det var å gå alene med pulk. Et veldig spennene menneske!

20180419091111_IMG_545720180419091157_IMG_5463

24-26
Kim dro på hytta på fredagen mens jeg ble igjen i huset hennes i byen. Jeg tar et par fag på skolen så jeg ville lese litt på biblioteket og forbedre meg til eksamen. Det har vært veldig deilig å få “lande” litt her i Kirkenes. Jeg har kost meg med masse god mat og vin, tv titting og eksamenslesing. Kim er et inspirerende menneske. Da jeg takket henne så mye for at jeg fikk bo hos hun svarte hun bare: Husk det, ikke glem det! En dag når du har fått deg hus og hjem så kansje det går forbi en vandrer som trenger husrom. Da håper jeg du husker på hvordan det var for deg å komme til åpne dører. Det skal jeg alltid huske Kim!

Etter 23 dager alene på tur føler jeg meg rolig i kropp og sinn. Jeg føler meg sterk både fysisk og psykisk og jeg siter igjen med skikkelig mestringsfølelse. Turen ble derimot noe annet en jeg så for meg. Jeg var forberedt på mange dager alene, kalde teltnetter, lange, tunge dager og mye vill natur. Istedenfor en mektig og vill naturopplevelse har turen for meg blitt mer som et lite eventyr. Jeg har “ruslet” fra ett menneskemøte til et annet, og jeg har snakket og diskutert med både gamle og unge med hver sine historier å fortelle. Jeg har fått så mye hjelp og møtt så mye vennlighet at jeg ikke vet hvordan jeg noen gang skal klare å gi like mye tilbake.

Jeg har fått mange spørsmål om det ikke har  vært ensomt å være på tur alene. Hver gang har jeg svart nei. Å velge å være alene er vidt forskjellig fra å ikke velge å være alene. Jeg valgte å gå alene fordi jeg vet at man vokser på det, og jeg vet at møter med mennesker blir annerledes. Jeg vet også at mestringsfølelsen av å klare seg selv blir større. Jeg har likevel funnet ut at jeg er et kontaktsøkende menneske. Å være mutters alene i Finland ble litt for skummelt og kjedelig. Likevel har det også vært ganger jeg har fått besøk eller fått tilbud om besøk der jeg aller helst ville takke nei fordi jeg heller ville være for meg selv. Det har nok mer med at man kan bli sliten av nye menneskemøter der man alltid må vise den beste siden ved seg selv, da man med gode og nære venner ofte kan være sammen selv når man er sliten eller i dårlig humør.

Om du ikke har vært alene på tur før så anbefaler jeg det sterkt. Det skjer noe med deg når du må legge fra deg mobilen og bruke kroppen og hode på helt elementære oppgaver. Det skjer noe med deg når du må møte din egen stillhet.

20180415170811_IMG_5345.JPG

Kautokeino til Grense jacobselv del 2

Kautokeino til Grense jacobselv del 2

Fra Karasjok til Sevettijarvi

4 april- 11 april

Dag 8-14

20180407105928_IMG_5084

Dag 8
Hviledag! Spise mat, blogge, handle mat og vaske klær. Jeg fikk også tatt en tur på sametinget og fikk en god omvisning i hvordan tinget fungerer og litt historisk innblikk i bakgrunnen for sametinget. Her fikk jeg også hjelp til å printe ut noen finske kart. Skikkelig flott sted med nydelig arkitektur og masse spennede informasjon!

20180403131139_IMG_492220180403131145_IMG_492320180403132541_IMG_4924

Dag 9
Avreise fra Karasjok. Litt skyet, litt sol og mildt. 18 km langs elva til Karigasniemi som er ei lita bygd med matbutikk over grensa til Finland. Der fikk jeg hentet et kart som jeg trengte som jeg fikk sponsa av butikksjefen med navn Seppa. Han er en skikkelig artig mann som synger og ler og som ønsket meg god tur og sa det bare var å ringe hvis det skulle skje noe på turen. Videre gikk jeg et par km oppover langs skuterløypa. Fant meg ei fin teltplass ved noen gamle furuer og fikk fyrt et deilig bål!

20180404131701_IMG_493820180404161057_IMG_494020180404183327_IMG_496520180404202542_IMG_4975

Dag 10
Litt overskyet, til dels sol. 22 km til en camping jeg vurderte å sove på. Jeg hadde nemlig brekt teltstanga mi når jeg skulle ta ned teltet på morgenen og jeg hadde brukket reservestanga tidligere, så jeg måtte få fikset opp i dette på et vis før jeg forsatte turen. Mens jeg går langs skutertraseen kjører det en mann forbi. Han sier “Hello Ingrid!” See you at the camping in two hours? Jeg ble overasket over at han viste hvem jeg var helt til jeg forsto at vi hadde snakket på facebook for en uke siden. Han var en av kontaktene Jonna i Kautokeino hadde tipset om og han eide altså campingen jeg hadde planlagt å dra til. Jeg kom dit på ettermiddagen og fikk ei koselig hytte og oppvarmet sauna klar når jeg kom! Deilig å unne seg litt hyttekos en gang i blant! Olavi hjalp meg med å fikse teltstanga så jeg kunne føle meg trygg på at jeg hadde tak over hodet de kommende dagene. Før jeg la meg viste litt nordlys seg fram på himmelen!

20180405092531_IMG_4976
Av og til må skia av i motbakkene
20180405095818_IMG_4981
Godt merka løyper iallefall

20180405120113_IMG_4984

20180405164232_IMG_5018
Nytt favorittøl!

20180405182547_IMG_502420180405182612_IMG_502620180405211202_IMG_5032

Dag 11
Snøvær, mildt og litt blåst. I dag skulle jeg gå et par km langs veien før jeg tok inn på en øde skuterløype. Jeg ble forsikret om at det skulle gå fint, men jeg var litt skeptisk til hvordan sporene ville være. Jeg begynte å gå og mens jeg gikk fikk jeg følelsen av å være veldig langt hjemmefra på en veldig ukjent vei. Jeg viste ikke hva jeg gikk til og i snøværet slet jeg med å holde varmen da snøen smeltet og gjorde anorakken våt. I tillegg veltet pulken min titt og stadig da jeg hadde pakket den dårlig. Så sto jeg der i furuskogen,  våt, kald, veltet pulk og med frykt for å møte på en sulten bjørn og at teltet skulle bli odelagt igjen. Plutselig brast jeg ut i gråt. Hvorfor må jeg være akkuratt her akkuratt nå? Hvorfor føles alt så vanskelig og feil? Jeg vill ikke dette! Mange tanker gikk i hodet. Skjerp deg Ingrid, du er bare våt og kald, du er tøff, du klarer dette, du er ikke tøff, skulle ønske jeg kunne sitte i sofaen å se tv, jeg savner mamma og pappa osv. Jeg ble stående en stund med pulken som hadde veltet og den våte ullen som gjorde meg kaldere og kaldere. Nå er det nok! Jeg skiftet til tørre klær og gjorde om på pulken og bestemte meg for at det ikke er noe alternativ å verken snu eller fortsette å surmule. Jeg fortsatte å gå, men kjente melankolien hengende over meg. Så krysset jeg veien og skulle til å sette kursen rett nord inn i villmarka. Og der stoppet skutersporet.. jeg tråkket skiene ned i snøen og stavene forsvant. Jeg kom meg ikke fram. Full stopp. Grein igjen og tenkte at nå må jeg vel bare stoppe her? Jeg snur meg mot veien igjen og ser et skilt med kafé 200 meter lenger bort. Jeg måtte le litt, hva i alle verden gjør en kafé midt på dette øde strekket? Jeg burde uansett få tørket litt klær så jeg gikk dit og kom inn i en liten koselig kafé med god fyr i peisen og en hyggelig dame i disken. Jeg fortalte med gråtkvalt stemme at jeg ikke kom meg videre på skuterløypa og lurte på om hun viste om noen som skulle kjøre der i nermeste fremtid. Det gjorde hun ikke, men hun viste om en som kunne hjelpe meg likevel. Jeg ble sittende på kafeen og vente på denne karen mens jeg spise et kg (minst) pommesfrittes og drakk kaffe. Jeg begynte også å se på alternative ruter for hvor jeg skulle gå videre, men ingen alternativer fristet. Jeg og skutermannen som heter Sami bestemte oss for å kjøre en tur å se hvordan løypa så ut videre inn i skogen. Da vi hadde kjørt bare 500 meter viste det seg at det kom inn et skuterspor fra noen hytter lenger bort. De var bare noen dager gamle. Etter mange timer med gråten i halsen innså jeg at situasjonen ikke var så ille likevel! Klokken var nå blitt halv 7 og jeg ville komme meg i gang igjen å prøve å følge plan A. Sami kjørte meg tilbake og jeg sende på meg pulken og gikk i 5 km før jeg slo leir. Teltet sto fint, jeg og klærne var tørre og jeg unnet meg litt smågodt før jeg la meg, litt roligere nå enn tidligere på dagen.

20180406112203_IMG_503920180406112236_IMG_504320180406113935_IMG_504920180406164236_IMG_505120180406170148_IMG_505420180406170214_IMG_5056

Dag 11
Sov forbi alarmen å våknet i 8 tiden. Fint vær i dag! Sami kom på morgenbesøk og sa han kunne tilby overnatting eller skuter hjelp om det trengtes. Veldig hyggelig! Jeg bestemte meg for å komme meg i gang med dagen og var spendt på løypene videre. Gikk på og fikk både gode og dårlige spor på veien.  Humøret var som normalt igjen og jeg var overasket over utsikten jeg fikk denne dagen. Gikk hele dagen og etter 27 km kom jeg fram til en fin teltplass. Jeg bestemte meg for å sove i teltet selv om Sami hadde tilbudt overnatting ettersom været var bra og jeg ville tidlig i gang med neste dag.

20180407083029_IMG_5068
Her har elgen akkuratt vært, for det snødde tidlig på morgenen!

20180407093524_IMG_5073

20180407105913_IMG_5083
Noen som trenger nye støvler??
20180407120828_IMG_5087
Heheheh😎

20180407105928_IMG_5084

20180407141240_IMG_5094
En rev rom har fått seg en reinsdyrbit??
20180407143345_IMG_5097
Her har rypa slappet av 🙂
20180407163807_IMG_5104
En annen rev som har fått seg noe godt?
20180407172229_IMG_5110
27 km😅

Dag 12
Opp tidlig og raskt i gang med dagen. Været var litt grått i starten, men ble helt klarvær og vindstille utover dagen. Så varmt at jeg kunne gå mange timer i bare sportsbhen! Jeg gikk og gikk og gikk. Kjente at jeg bare ville gå så langt jeg klarte. Jeg hadde det fint alene på vidda, men kjente litt på frykten hvis noe skulle skje og ville derfor gå på mot sivilisasjonen igjen. Jeg fant vel ut at jeg ikke klarte å slappe helt av med å være så alene på vidda, selv om jeg hadde både nok med mat og bensin og at kroppen kjentes frisk. På kvelden i den gyldne time slo det meg hvor stille det hadde vært hele dagen. Ikke lyder av fly, fuglesang eller et vindpust. Jeg sto å så utover vidda mens solen gikk ned. Så sang jeg høyt, så høyt jeg bare kunne. “Jeg vil leve lykkelig, for at jeg er jeg, kunne være sterk og fri, se hvordan natten går mot dag…jeg er her og mitt liv er bare mitt..!” (Gabriellas sang) Så smilte jeg til sola før den gikk bak horisonten, satte opp teltet og kjente roen komme godt fornøyd med å ha gått 33 km denne dagen.

20180408083614_IMG_511420180408095540_IMG_511720180408110414_IMG_5120

20180408114520_IMG_5121
Driiitglad for nye skuterspor! De varte i nøyaktig 100 meter før de tok en annen vei..
20180408150201_IMG_5146
Død skog 😦
20180408151242_IMG_5150
Har fulgt dette kommunereingjerdet i over 80km. Iallefall ikke vanskelig å finne veien..

20180408165249_IMG_515120180408182101_IMG_5161

Dag 13
Det ristet godt i teltet da alarmen ringte 6.30. Kl 7.30 ringte det på nytt og kl 8 klarte jeg endelig å karre meg ut av teltet. Jeg titter ut og kjenner vinden i fjeset. Flatt lys og bortblåste skuterløyper virket ikke fristende. Kl 11 var jeg i gang. Gjesper meg gjennom de første km og tok en tidlig lunsj i vindsekken. Gikk videre og skvatt like mye hver gang jeg datt utenfor skuterløypene eller gjennom skarelaget og plutselig sto med snø til knærne. Gikk og tenkte mye, ja på alt og ingenting. Tenkte mye på at jeg var litt sliten, men km forsvant sakte men sikkert bak meg og kl 8 da lyset la seg på skrå og viste fram vidda på sitt vakreste så hadde jeg gått 20 km. Jeg kom til et kryss i skuterløypa og ble møtt med nykjørte skuterspor. Høylytt jupel runget over den strake vidda! Gleder meg til i morgen, det skal blir bra! Satt opp teltet og så begynte det å snø og blåse opp…Skulle jeg få løypene jeg hadde drømt om i morgen?

20180409111139_IMG_517620180409115312_IMG_518020180409144556_IMG_518620180409170338_IMG_519220180409170459_IMG_5196

Dag 14
Våknet til dis og sol som trenget gjennom skylaget. Så utrolig vakkert. Lett rim og snø hadde lagt seg i bjørketrærne og forandret landskapet, det hadde lagt seg i skutersporene også, men de var heldigvis like gode som dagen før. Planen var 20 km sørover inn til ei ødestue før Sevettijarvi. Jeg gledet meg over hvilken fart jeg fikk i løypa og før kl 2 var jeg ved ødestua. Det eneste problemet var at det ikke var noen ødestue der. Jeg sjekket kordinatene og turistforeningen sin nettside. Den skulle være der! Jeg ga til slutt opp med å lete og møtte rett etterpå 5 finske pensjonister som var på tur. De kunne fortelle at ødestua brant ned i februar. Jeg var ikke instilt på telt så jeg bestemte meg for å gå på ned til Sevettijarvi 12 km unna. Der fikk jeg bestilt en airbnb og kom til et koselig hus med dusj, kjøkken, vaskemaskin og sauna. Hurra! Det var matutsalg i baren rett ned i gata så til middag ble det pizza, pommes frittes, potetgull, brus og øl! Kroppen skrek etter kalorier etter mange tunge dager.

20180410073912_IMG_520920180410073915_IMG_521020180410085834_IMG_521920180410144041_IMG_522420180410144100_IMG_5226

Dag 15.
Hviledag. Lagde god frokost og pannekaker, leste bok og blogget.  Fikk på ettermiddagen to nye gjester på airbnb så vi har spist middag sammen og snakket om turer, livet og det som er. Nå gjenstår litt over en uke før jeg håper å stå på stranden på Grense Jacobselv!

20180408114600_IMG_5123

Ingrid sin etappe fra Kautokeino til Grense Jacobselv. Del 1

Ingrid sin etappe fra Kautokeino til Grense Jacobselv. Del 1

26 mars – 3 april

Dag 1-7 Kautokeino til Karasjok

20180401171541_IMG_4901

Da var det klart for nest siste etappe av mitt Norge på langs eventyr. Jeg hadde bestemt meg for å gå fra Kautokeino som var der jeg startet i sommer og hele veien nord til Grense Jacobselv. Grunnen til at jeg har valgt å gå til Grense Jacobselv var at jeg går alene og dermed ønsket å gå lavere i terrenget og mer mot øst der været er mer stabilt og dermed mindre risiko. Jeg bestemte meg for å gå gjennom Nord-Finland istedenfor å følge grensa hele veien. Det blir 100 km kortere, men fortsatt lenger en Kautokeino til Nordkapp så da synes jeg det var greit å ta en snarvei.
Jeg startet reisen fra Bergen og ble i Oslo møtt med kansellert fly og masse venting før jeg ble inlosjert på hotell rett før midnatt. Jeg var sliten og trøtt etter mye frem og tilbake på flyplassen med mye bagasje. Heldigvis kom jeg meg på et fly til Alta dagen etter og landet i Alta i 15 tia. Det var litt blåst og snøvær så flyet sirklet i en time før det landet. Jeg skulle ta en buss til Kautokeino på kvelden, men før det ble jeg møtt av foreldrene til en god veninne som bor i Alta! Vi fikk handlet og jeg ble invitert på middag før de slapp meg av på bussen. Skikkelig koselige folk! Skulle veldig gjerne vært der lenger. Jeg kom fram til Kautokeino i 22 tia på kvelden. Der ble jeg henta og inlosjert hos Geir som er venn av søstra til broren til kjæresten til tante. Det er så flott når man kan ordne seg overnatting og besøk på den måten! Geir var en skikkelig trivelig kar og det var veldig hyggelig å være på besøk.

20180326_155637
Fikk gode rabatter på butikken i Alta!

Dag 1.
Neste dag ble det pakking og ordning. Jeg og Synnøve ble kjent med en reineier i Kautokeino i sommer som heter Jonna, så før jeg begynte å gå så fikk jeg lurt inn et kaffebesøk hos han og søstra. De ga meg litt kontakter videre når jeg skulle inn i Finland og i tillegg fikk jeg kjøpt meg meg litt tørka kjøtt og indrefilet som jeg kunne kose meg med videre på turen.
Jeg begynte å vandre nordover langs elva i 1 tiden og satt meg som mål å gå 15 km den dagen. Det var mye skutertrafikk i løypa. Møtte på en hyggelig skigåer som var den første og siste skigåer jeg så på mange dager. På kvelden kom jeg i prat med en annen reineier som heter Nils som jeg avtalte å møte senere på turen da han bodde i ei gjeterbu lenger nordover. Etter 15 km slo jeg leir i måneskinnet. Jeg stekte meg litt reinkjøtt og koste meg i teltet med musikk og litt pensumlesing helt til fingrene ble frosne.

IMG_20180327_112538_446.jpg

20180327124419_IMG_473020180327134230_IMG_473420180327164217_IMG_473720180327192743_IMG_4740_120180327212522_IMG_4743_1

IMG_20180328_134226_148.jpg

Dag 2.
Litt skyet og gløtt av sol. I dag skulle jeg prøve å få møtt ei som heter Amy og kjæresten hennes som var på besøk et par dager. Amy går hele den Norsk/Finske grensa i vinter. Vi avtalte å møtes i 2 tiden og ga hverandre spot-tracking så vi kunne se hvordan vi lå ann i løypa. Jeg ble så ivrig på å rekke frem til Amy kl 2 at jeg hadde gått over 20 km før lunsj. Da klokka var 2 var vi fortsatt noen km fra hverandre så jeg endte opp med å spise lunsj alene. Vi avtalte heller å slå leir sammen noe som jeg synes var en veldig god plan! Vi slo leir rett ved veien i Lahppouloppal og koste oss med reinkjøtt og pakistansk mat som Amy hadde fått med seg hjemmefra. Vi hadde det veldig trivelig og fikk til og med kaffebesøk på kvelden av en reineier (husker ikke navnet) som inviterte oss med på slakting i høst.

20180328073838_IMG_4750_120180328084139_IMG_475520180328151826_IMG_4762_120180328153821_IMG_4771_120180328180138_IMG_4776_120180328180336_IMG_4782_1

Dag 3.

Våknet av at vi fikk besøk igjen av samme reineier som gårsdagen som kom innom på kaffe. Etter ei lita stund kom det enda en reineier på besøk som heter Jørgen. Skikkelig trivelige menn og veldig koselig at folk kommer å hilser på 🙂 Amy og kjæresten fortsatte sørover og jeg nordover. Etter noen km tok jeg en svipptur oppom bua til Nils som jeg møtte for to dager siden. Der var det ingen hjemme, bare litt reinskrotter som lå utenfor. Døra var åpen så jeg venta noen minutter i gompien til han kom tilbake. Der ble jeg et par timer da det kom flere kjenninger innom å slo av en prat. Gøy å få litt innblikk i livet som reineier på vidda! I 2 tia gikk turen videre og etter ca 18 km slo jeg leir. Da jeg hadde fått instalert meg i teltet hører jeg det kommer noen på skuter. Det var Jørgen som jeg møtte tidligere på dagen. Han skulle opp på vidda for å se til reinen og lurte på om jeg ville bli med. Det kunne jeg ikke si nei til. Jeg heiv i meg litt mat og kledde på meg og så dro vi opp på vidda. På vinteren så pleier reineiere å kjøre et skuterspor rundt hele flokken sin der de ønsker at flokken skal være. Et par ganger om dagen kjører de i det sporet og ser om det er spor av rein som har tråkket på utsiden av skutersporet. Når det nærmer seg vårflyttingen begynner reinen å flytte seg mye og da er det viktig å sjekke til dem ofte så de ikke sprer seg for mye. Vi kom opp på den bare vidda rett etter solnedgang og horisonten var ildrød så langt øyet kunne se. Den utsikten hadde jeg aldri fått om jeg ikke hadde sagt ja til å bli med. Vi kjørte runden og fikk samla litt rein. Veldig gøy å høre om hvordan reindrifta fungerer! Jeg ble kjørt tilbake til teltet, lagde middag og sovnet tvert.

20180329082617_IMG_4786_120180329135912_IMG_4787_1

20180329_110157

20180329135925_IMG_479020180329145511_IMG_479220180329171944_IMG_4809_120180329172057_IMG_4817_120180329172525_IMG_483320180329183142_IMG_484220180329184246_IMG_4852

Dag 4.
Jeg lå midt i min dypeste søvn da jeg plutselig skvetter av at det kommer en skuter kjørende inn på leirplassen. Jeg sperrer øynene opp og roper god morgen. Før jeg vet ordet av det står det en reineier i døråpningen (venn av Nils som også bodde i gompien) han spør om jeg har stått opp og jeg lyver om at det har jeg. Han setter seg inn i teltet og fastslår at det jammen er på tide å stå opp! Han selv var oppe i 4 tia og jeg hadde faktisk gått glipp av en nydelig soloppgang. Han sa at det så fint ut i teltet og at jeg hadde det koselig. Så gikk han ut igjen å ønsket meg en god dag! Jeg fikk meg til slutt ut av soveposen, men sola varmet så godt på teltduken og jeg koste meg sånn med musikk og påskegodt at jeg ikke kom meg av gårde før i 11 tia. Jeg skulle innom Soussjavri fjellstue som lå ca 18 km unna så jeg hadde ikke dårlig tid. Det ble en nydelig dag der sola varmet godt! På et tidspunkt så var jeg bare i sportsbhen da sola sto på sitt varmeste. Kom til Soussjavri litt før 5 og ble invitert inn på vennemiddag sammen med Alice som driver fjellstua og hennes vennepar. Menyen besto av gompos som er melbolle dynket i reinblod samt reintunge og hakkakjøtt. Jeg elsket alt, og spiste meg stappmett. Øl og kake fikk jeg også! Skikkelig hyggelig å være på besøk.

20180330084836_IMG_485820180330085228_IMG_486220180330134659_IMG_4865

20180330_202010.jpg

Dag 5
I dag hadde jeg ingen plan om hvor langt jeg skulle gå. Jeg startet i 10 tia og trasket i et rolig tempo. Strålende sol hele dagen. I dag kjente jeg at jeg var litt lei av å gå på elver og vann uten store variasjoner eller utsikt. Man kan også bli litt lei humpete skuterspor som dytter pulken frem i nedoverhumpen og dytter pulken bak i oppoverhumpen. Jokkegange som jeg har begynt å kalle det! Satt litt podkast på øret og tok noen telefoner og plutselig var jeg ved Jergul litt før kl 17. Det var en fjellstue jeg ikke hadde tenkt å ta meg råd til å overnatte på, men jeg stoppet innom for en prat. Da jeg ble bedt på pølse og kaffe forran bålet. Jeg fortalte at jeg hadde litt lite penger og at jeg derfor tenkte å gå videre, men da fikk jeg som svar at dette skulle de ordne. Jeg ble inlosjert i en mini peisestue som vistnok skal være Karasjok kommune sitt eldste bygg og tidligere tinghus. Her skulle jeg få sove gratis mot at jeg hjalp til litt på familiemiddagen. Siden det var påskeaften var det lam og hjemmefiska ørret på menyen. Krabbe til forrett og is og multekrem til dessert. Det var bare venner og familie av de som eide fjellstua som var på middag og det var skikkelig god stemning med vin og øl og spennede historier. Før desserten joiket Berit Alette masse dyr og personer som vi skulle gjette på. Hun holder litt joikekurs og er veldig dyktig. På kvelden satt jeg igjen med en følelse av takknemlighet og ro. Etter 5 dager vandrende nedover elva mot Karasjok så møter jeg fremmede hver dag som tar meg med inn i deres hverdag og liv og behandler meg som en god venn. Man blir rørt og varm i hjertet av å tenke på det.

20180331095229_IMG_487620180331132739_IMG_488720180331132842_IMG_4890IMG_20180331_114137_94920180331_202159

Dag 6
Det var rart og vemodig å dra fra Jergul på morningen før alle hadde stått opp. Jeg skulle så gjerne vært der lenger, men alt har sin besøkstid og tilbake kommer jeg nok en vakker dag. Jeg tenkte at i dag fikk jeg gå så langt jeg orket, ingen spesielle mål i sikte. Strålende sol og musikk på øret gjorde at kilometerene gikk unna. Jeg tok selfølgelig gode pauser og kom blant annet i prat med et par som drev med sledeturer med reinsdyr. Jeg prøvde meg litt på lassokasting før jeg tuslet videre. Etter 25 km går jeg forbi et hus der det sitter to damer å griller pølser. De inviterte meg opp en tur. Der ble jeg sittende en stund å diskuterte politikk, folk og livet mens jeg fikk servert pølse og kaffe. Etter en stund gikk jeg videre inn i solnedgangen og etter noen km bestemte jeg meg for å slå opp teltet. Jeg sto litt på isen og funderte på teltplass, men det var så mange hytter i området at jeg bestemte meg for å gå litt lenger selv om det begynte å bli sent. Da kom det en hytteeier på skuter og spurte om jeg ville sove inne. Han sa de hadde masse plass og at jeg var hjertelig velkommen. Han virket så hyggelig så jeg takket ja og ble med på hytta. Før jeg rakk å ta av meg skoene fikk jeg servert nydelig reinkjøtt og iskald øl. Skikkelig hyggelig familie med små og store barn. Etter middag satt vi ute å drakk øl med hyttenaboene. Jeg prøvde å lære meg litt samisk da nesten alle som var der hadde det som morsmål.

20180401095616_IMG_4898
Lassokasting!
20180401_143229
Prøvde meg på et selvutløserbilde, men endte opp med hele nettingen full av snø…

IMG_20180401_131218_387

Dag 7.
Ettersom jeg hadde gått nesten 30 km dagen før var det bare 16 km inn til Karasjok sentrum. Hytteeieren som heter Geir Ole tilbød seg å kjøre pulken til campingen der jeg skulle bo i Karasjok. Derfor ble det en veldig lett etappe nedover elva denne dagen. Jeg møtte litt folk her og der og i 4 tiden var jeg på campingen. Jeg ble så giddalaus at jeg spise sjokolade og potetgull til middag og tok en tidlig kveld.

20180402124125_IMG_490720180402124200_IMG_4908

20180402135107_IMG_4910
Slo av en prat med ei hyggeiig dame som driver en husky farm rett utenfor Karasjok mens jeg snørekjørte litt bak sleden 🙂

20180402150800_IMG_4911

Denne uka har vært veldig sosial og utrolig innholdsrik! Jeg har møtt så mange flotte mennesker med så fine historier å dele. Jeg er helt over meg av alt det fine jeg får oppleve! Jeg føler meg så heldig og håper jeg får muligheten til å gi tilbake når jeg er ferdig med denne turen. Neste uke skal det nok bli litt mer alenetid.  Da skal jeg vandre 10 dager på skuterløyper inn i Finlands villmark. Der er det verken hytter eller hus, men vistnok en veldig godt merket skuterløype. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg håper det blir fint å gå der. Det er helt umulig å gå utenfor løypene da det er dyp sukkersnø utenfor løypene. Jeg har behov for å spare litt på batteri på mobilen så jeg blir nok ikke så tilgjengelig før jeg kommer til sivilisasjonen igjen. Jeg er spendt og rolig på samme tid og håper at neste etappe skal bli en unik opplevelse det også!

20180401171534_IMG_490020180401171541_IMG_4901

Ingrids etappe fra Finse til Breistølen i Hemsedal 7-11 mars

Ingrids etappe fra Finse til Breistølen i Hemsedal 7-11 mars

20180306113228_IMG_4528.JPG

Dag 19

Hviledag. Prøve å vaske litt sokker, kopp og bestikk og egen kropp. Var dessverre ikke tilrettelaget for dette, men ved hjelp av håndsåpe på do og litt lunket vann så gikk alt på et vis. Ellers besto dagen av full hvile og litt blogging.

Dag 20

Ut på tur igjen. Denne gangen fikk jeg besøk av et av mine favoritt-kvinnemennesker, nemlig min egen søster! Vi startet med skikkelig girl power i bakkene oppover mot Geiterygghytta på selveste kvinnedagen! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt på hvor heldig jeg er, som har mulighet til å stikke alene på langtur uten å bli møtt med masse fordommer selv om jeg er kvinne. Jeg føler meg så priviligert og er så glad for alle kvinnene før meg som har banet veien for å dra på langtur. Skulle ønske flere kvinner verden over også hadde hatt de samme mulighetene til å gjøre det samme som meg. Jeg og søss tok det så rolig inn mot Geiterygghytta og kom fram sent på ettermiddagen. Vi inlosjerte oss på sovesal og hadde nydelig kjøttkakemiddag på kvelden. Det ble også tid til litt peiskos før vi gikk i seng.

received_10216212698816270received_10216212699056276received_10216212699856296

Dag 21

Astrid hadde litt ulike alternativer for helgen, men måtte være tilbake i Bergen før søndag. Etter litt planlegging fant hun ut at det var best å bare bli med en dag, da hun hadde mange gjøremål hjemme i Bergen, og veien videre var litt for lang for hennes smak. Det var uansett veldig koselig å ha hun med en dag! Vi koste oss med god frokost før vi tuslet hver vår vei i sola. Nå var det første gang på turen jeg gikk alene, men forran meg var det flere grupper med mennesker på helgetur, så det føltes ikke som om jeg var alene i fjellet. Likevel var det veldig fint å kjenne på å gå litt for seg selv. Jeg skal jo opp til Finnmark i nesten en hel måned alene senere i vinter, så det var godt å få kjenne litt på det før jeg skal ut alene på alvor. Jeg gikk hele dagen og etter ca 24 km slo jeg opp teltet, lagde meg mat, hørte på litt musikk og sovnet som en stein.

20180309090128_IMG_453120180309095817_IMG_453520180309095909_IMG_454220180309100617_IMG_454520180309105813_IMG_455320180309142950_IMG_456120180309161555_IMG_457320180309184558_IMG_458920180309203917_IMG_4596

Dag 22

Våknet kl 5.30 av at det var KALDT! Ute var det helt klar himmel og like før sola skulle stå opp. Jeg lå å pinte meg litt i soveposen før jeg sto opp litt før kl 6 og fikk fyr på primusen. Så snart sola traff teltduken steg temperaturen betraktlig og kroppen kom sakte men sikkert i gang. Jeg gikk 2 km inn til Iungdalshytta, der jeg tok turen innom for en kaffe. Der møtte jeg et vennepar av mamma og pappa som var på DNT fest og åpning DNTs første mikrokraftverk. Jeg gikk et par km med de i strålende sol før vi skilte lag og jeg fortsatte oppover fjellsiden. 15 km oppoverbakke sto på planen. Det var ingen sak når du kan gå i nettingullen oppover fjellsidene og sola virkelig varmer! Jeg var helt i lykkerus hele dagen, nøt lunsjpausen i 2 timer uten å kle på meg, sang og hørte på musikk og spiste sjokolade til jeg ble stappmett. FOR en dag! I skumringen kom jeg til oppvarmet hytte. Jeg hadde møtt på 3 mannfolk tidligere på turen som gikk en del raskere en meg og det var hyggelig å møte de igjen på Bjordalsbu. Vi spiste middag sammen var alle enige om at det hadde vært en utrolig fin dag.

20180310064547_IMG_459720180310073831_IMG_460420180310073858_IMG_460720180310101122_IMG_461220180310104106_IMG_4616

IMG_0237IMG_023320180310142238_IMG_463520180310171829_IMG_464220180310172437_IMG_468420180310211640_IMG_4692

Dag 23

Våknet til over 10 sekundmeter og whiteout og fikk litt av en kontrast til dagen før. Nå var det bare 12 km ned til Breistølen så det var ikke noe problem. Heldigvis hadde jeg vinden i ryggen og etter ca 2 timer og mange artige og litt mindre artige bakker så kom jeg inn på Breistølen. Til min store overaskelse møtte jeg kjentfolk! Kjentfolk som jeg aldri har møtt! Da jeg og Synnøve gikk Norge på langs i høst, fikk jeg med meg at det var en gutt som også gikk Norge på langs. Han hadde startet en god del senere enn oss, men var også på vei sørover. Jeg fulgte han på sosiale medier og fikk med meg at han også måtte avbryte på grunn av mye snø på høsten. Det var utrolig morsomt å møte på han og søsteren på Breistølen. De var på vei sørover og hadde gått i litt over 10 dager fra Alvdal. Han visste godt hvem jeg og Synnøve var gjennom hyttebøkene og bloggen så han ble nok like overasket som meg. Utrolig stas å møte på andre som holder på med det samme prosjektet. Vi satt å pratet i ett sett, og plutselig holder jeg å bli for sein til bussen som skulle gå forbi kl 14.30. Jeg rasker sammen alle tingene mine og løper halvpåkledd ut av hytta mot bilveien. Der kommer bussen akkuratt i det jeg kom meg til veien! Han sakker farten, stopper og så…kjører han igjen! Jeg vinker febrisk og blir litt sjokkert. Var det fordi jeg sto på feil side av veien, var det fordi det var biler bak? Ikke vet jeg. Jeg skulle bytte buss lenger ned i dalen en stund senere og bestemte meg for å haike. Det skulle gå 45 minutter i sur og kald motvind før jeg fikk haik. Jeg ble heldigvis kjørt helt ned til busstoppet og jeg rakk neste buss med 2 min margin. Pjooo.. På kvelden kom jeg til Bergen der jeg ble møtt av en veninne som skulle hjelpe meg å bære pulken de 3 km hjem til leiligheten. Etter mye styr og prøving, men mest feiling måtte innse nederlaget. Pulken ville ikke bæres og vi ble nødt til å ta en taxi. Tenk at jeg har bært den pulken alene i over 300 km men ikke får den med meg de siste 3 km hjem fra bussen, selv med bærehjelp. I kollektivet ventet verdens beste jenter med hjemmelaget pizza og kake. Dere er best!

20180311085532_IMG_470720180311085546_IMG_471020180311100243_IMG_471220180311104117_IMG_4719

Etter 23 dager på tur sitter jeg utrolig nok igjen med en hel masse energi og mestringsfølelse. Mange ganger i løpet av dagen slår det meg hvor priviligert jeg er! Ikke nødvendigvis priviligert fordi jeg drar pulken min gjennom flotte landskap og mange mil i motbakker og nedoverbakker, men priviligert fordi jeg har muligheten til å velge min egen vei. Priviligert fordi jeg har pengene, støtten og tiden til å kunne gjennomføre en drøm jeg har bært på lenge. Selv om det er mange utfordringer med å være på en tur som dette, så er det helt selvvalgt.  Jeg kan også fastslå at de gode opplevelsene definitivt trumfet de dårlige!

Takk til mamma og pappa for hjelp med sending av depoter og lån av utstyr, takk til Ingrid for lån av spot, takk til Petter for lån av pulk, takk til Astrid for lån av annet utstyr. Og takk til Erik, Synnøve, mamma, pappa og Astrid for at dere ville bli med å gå på tur med meg.

Den 27 mars starter en ny etappe. Den går fra Kautokeino (der jeg startet i sommer) til Grense Jacobselv som ligger lengst nord ved Russergrensa. Jeg planlegger å bruke litt over 3 uker dit og skal etter planen gå hele turen alene. Det blir både skummelt og veldig veldig spennede! Klarer jeg å fullføre denne etappen, gjenstår kun et par dager på asfalt fra Ljosland og ned til Lindesnes før jeg kan si at jeg har gått hele Norge på langs 😀

20180309103200_IMG_4547.JPG

Ingrid sin tur fra Haukeliseter til Finse

Ingrid sin tur fra Haukeliseter til Finse

20180306111801_IMG_4524Fra Haukeliseter til Finse den 27 februar til 6 mars.

Dag 11 hviledag.

Praktiske gjøremål og spising sto på planen. Jeg måtte også ut å teste litt utstyr i sibirkulden som var kombinert med ganske så frisk vind. Det var bitende kaldt men med godt tildekka fjes og kropp så gikk det fint. Nå var det bare å vente på turfølget å se om de ville trives like godt i kulda. Mamma og pappa var litt spendte på været, men ville prøve å gå for å se hvordan det var. Jeg var også spent på hvordan det gikk med Synnøve og Olav. De hadde sendt en melding om at de måtte da hviledag på grunn av -40 effektive. Det er ikke å spøke med så jeg krysset fingrene for at de tok det forsiktig!

Dag 12
Mamma, pappa og Synnøve kom opp i 4 tiden. Synnøve er ei veninne fra studiene i Bergen. (Heldige meg som har flere Synnøver å velge mellom) Vi spiste fellesmiddag på Haukeliseter og pakket og gjorde oss klar for morgendagen. Alle var nok litt spendt på været og hvor kaldt det ville bli.

Dag 13.
Ut på tur aldri sur. I dag ventet det to monsterbakker. Fulle pulker og 22 km inn til Hellevassbu. Det var -22 på gradestokken men med frisk vind så ble det betydelig mer. Likevel varmet sola godt så vi gikk i gang med godt mot. Det gikk veldig treig oppover. Med tunge pulker og godt hvilte bein så tok det litt tid å få kroppen i gang. Mamma og pappa gikk med sekk så de synes nok det var lettere å gå. Klokken ble ett før vi kom oss opp den andre bakken. Vi hadde bare gått 5 av 22 km og nå begynte vi å få litt dårlig tid. I tillegg synes nok mor og far det var litt ubehagelig kaldt da vinden sto på som verst. Heldigvis løyet vinden utover dagen og vi fikk full sol. Når bakken var gjort unna gikk det radig. Vi kom oss ned til hytta litt etter skumringen og inlosjerte oss i sikringsbua som var mindre og dermed mer effektiv å varme opp. Inne i hytta var det mange minus og det tok 5-6 timer å få hytta varm. Vi hadde fyringsvakt om natta så ikke alt skulle fryse på om morgenen.

received_2163032330379645

20180301155153_IMG_434820180301174653_IMG_435320180301180515_IMG_435720180301180550_IMG_435820180301180613_IMG_436120180301183800_IMG_4363

Dag 14.
Da vi sto opp og spiste en god frokost. Da vi gikk ut i 9 tia viste gradestokken -27. Mamma og pappa hadde tenkt til å følge oss et par dager til fra hytte til hytte. Når det ble så kaldt som nå så gikk de for plan B som var å ta en hviledag på Hellevassbu og derretter gå ned dagen etter. Jeg og Synnøve følte oss friske og ved godt mot og hadde bedre utstyr for å klare oss i kulda så vi valgte å forsette til Litlos som var ca 19 km unna. Det ble en utrolig chill dag med masse sol og fint terreng å gå i. Sola varmet såpass at vi hadde en halvtime i bare nettingullen selv om det var over -20 ute. Vi kom til Litlos i 4 tiden. Der hadde 3 gutter inlosjert seg og varmet opp hytta allerede. Digg! De kunne derimot fortelle at de hadde hatt en tøff tur fra Finse med ekstrem kulde og vind. To av guttene hadde fått små frostskader og de hadde hatt en serdeles tøff natt i telt to dager før. Heldigvis skulle det gå mot varmere vær nå. Vi koste oss på hytta og spiste pannekaker og nøt varmen fra peisen.

received_2163033557046189received_2163034623712749received_2163035693712642

20180302094148_IMG_436820180302095155_IMG_437120180302125121_IMG_437620180302141313_IMG_437920180302141321_IMG_4380

Dag 15.
Våknet til vind og whiteout og – 10 grader. Ikke noe drømmevær, men heldigvis ikke så kaldt. Jeg var likevel nærvøs da jeg har gått i witheout flere ganger før og vet hvor lett det er å falle ned skavler og bli overasket av høydekurver på kartet. Terrenget var heldigvis veldig snilt og enkelt og det var ganske god sikt. Planen var å nå Sandhaug 25 km unna. Vi måtte gå veldig sakte og ble enige om at vi fikk slå opp teltet om vi ikke rakk fram. Vi hadde mer enn nok mat og bensin. Etter ca 7 km med navigering og kompasskurs og sjekking på gpsen dukket 4 mannfolk opp i en rasende fart. De gikk med gps på klokka og hadde vist dårlig tid da de nesten ikke hadde tid til å prate. De forsikret oss om at sporene deres ville lede oss fint til Sandhaug. Så deilig. Å slippe å navigere så aktivt på kartet sparte oss for masse tid. Vi gikk på og ble gode og slitne da vi så hytta i det fjerne i 5 tia. Med lyset som brøt gjennom skylaget fikk vi for første gang følelsen av hvordan den virkelige vidda ser ut. Flatt så langt øyet kan se! I skumringen kom vi til Sandhaug og ble møtt av en hundekjører der. Jeg sa til Synnøve at nå er det gode sjanser for å få seg en øl eller annet digg da hundekjørere kan ta med seg alt de vil av mat. Jeg hadde rett og det ble tilbud om øl da vi kom inn. Veldig trivelig kar, med masse friluftserfaring og spennene historier!

20180302165327_IMG_438620180303110113_IMG_439120180303142954_IMG_439220180303171519_IMG_4398

Dag 16.
Våknet til litt skyer og sol og med godt mot. I dag var målet telt litt før Dyranut 22 km unna. Skyene lettet fort og plutselig åpnet hele vidda seg og ga oss påskevær og fantastisk utsikt!
Jeg har aldri sett slik vidde forutenom første dagen i Kautokeino og dette var ganske eksotisk. Det ble så varmt at vi rigget oss til i solveggen da vi hadde gått halveis før kl var 12. Der satt vi i over en time å koste oss. Så deilig! Vi fant en grei teltplass i halv 6 tiden og da det begynte så smått å blåse litt var det godt å komme seg inn i teltet. Med to bensinbrennere og en gassbrenner ble der god futt og varme i teltet. Det ble til tider så dårlig luft i teltet at vi måtte stadig åpne døra for å få frisk luft.

20180304092034_IMG_439920180304102451_IMG_441020180304124156_IMG_441620180304124302_IMG_441920180304140739_IMG_442920180304145138_IMG_443920180304182858_IMG_446220180304184039_IMG_4469

Dag 17
Vind og whiteout i dag, men ikke noe problem da vi var godt kledd å hadde stikka løype å følge. Etter to km møtte vi folk som kom fra Kjeldebu 8 km unna og ble forsikret om varm hytte der. Synnøve hadde frosset fast skoen sin i skia så vi ville prøve å varme den opp inne i hytta. Vi gikk på å nådde hytta i 12 tiden. Godt med en pause innendørs i varmen. Der ble vi i en og en halv time og det fristet lite å gå ut i kulda igjen. Vi fikk mot i oss å kom oss til slutt i gang med flere seige motbakker. Vi gikk til kl ble halv 6 og slo leir etter ca 23 km denne dagen. På kjeldebu fikk jeg lurt med meg en pannekakemix uten at Synnøve så det så det ble en hyggelig overaskelse med pannekakedessert på primusen før vi gikk i seng.

20180305112206_IMG_447620180305112211_IMG_447720180305112910_IMG_448320180305122409_IMG_448720180305150904_IMG_449120180305190853_IMG_449720180305202913_IMG_449920180305203318_IMG_4500

Dag 18
Vi sto tidlig opp og var så effektive vi klarte for å komme oss tidlig i gang. Synnøve måtte rekke et tog ned til Bergen da hun hadde flere obligatoriske oppgaver på skolen som hun måtte levere. Vi kom oss i gang i 8 tiden i gråvær, men i 10 tia lyste det opp. Litt etter 12 var vi nede ved Finse og med noen minutters margin rakk Synnøve toget. Det eneste problemet var at hun glemte igjen skia i all hast! Det ordnet seg heldigvis og de ble sendt ned til Bergen med neste tog.

20180306103754_IMG_450820180306111105_IMG_451020180306111615_IMG_451720180306111801_IMG_452420180306112026_IMG_452520180306113228_IMG_4528

Det har vert en ambisiøs tur denne gangen også med diverse vær og lange dager. Noen dager har det virkelig fristet å sove mer en 8 timer etter mange timer med mye slit, men det har liksom ikke vært helt tid til det. På tur er det alltid masse som skal fikses og ordnes før man kan hvile. Det har likevel vært helt fantastisk å gå med Synnøve. Hun er fryktløs og med enormt pågangsmot. Dette har jeg ikke gjort før, men det kan jeg sikkert klare sa hun da hun ledet oss ut i 25 km med hvitt landskap med lite sikt og kald vind. Tusen takk for at du ville bli med! Det har vært skikkelig moro!

Nå er jeg på Finse å tar en hviledag før min søster kommer opp for å bli med meg å gå et par dager mot Breistølen i Hemsedal. Det gleder jeg meg masse til!

20180304124302_IMG_4419

Ingrids etappe fra Ljosland til Haukeliseter 17-26 februar.

Ljosland- Haukeliseter
Ingrid og Erik på tur 🙂

IMG_20180223_083433095_HDR.jpg

Ruta finner du også på: “Her er Ingrid nå!”

Dag 1
Endelig var det klart for tur igjen. Snøen hadde satt seg og de verste stormene over Seterdalsheiene hadde rast fra seg.
Heldige meg hadde fått en kompis og kollega fra Eidsbugarden med på tur. Erik har gått Norge på langs tidligere, mesteparten på vinterstid. Det var veldig betryggende å ha han med da jeg ikke er veldig erfaren med vinterfriluftsliv og pulktrekking.
Snille mamma og pappa kjørte oss til Ljosland på lørdagen den 17. Februar. Vi spendte på oss skia og gikk 5 km i ski og scooterspor oppover bakkene. Litt spent  på neste dag var vi da vi hadde fått flere advarsler om andre langveisvandrere som hadde avbrutt på grunn av alt for mye løssnø. Da passet det jo fint at det skulle snø enda mer på kvelden før vi la oss i teltet…

20180218103850_IMG_4107

Dag 2.
Våknet kl 8 og var ikke i gang før 11 tia. Lett snø dalte fra himmelen på morgenen men det var gløtt av sol da vi startet å gå. Advarslene var det hold i og det ble riktig så tungt i motbakkene. Da sola tittet fram klabbet det seg til og det ble mye basking og banning i motbakkene. Jeg tenkte at dette er galskap, men Erik var optimist selv om hans egen pulk hadde full stopp på grunn av masse klabbing under pulken. Etter mange timer med basking og kun 8 km kom vi fram til Gaukhei i skumringen. 8 km på en hel dag… og jeg som hadde beregnet over 20 km dagen. Hadde jeg tatt skikkelig vann over hodet nå?

IMG_20180218_161600532_HDRIMG_20180218_161628996_HDR

20180218115746_IMG_411320180218132120_IMG_412520180218134303_IMG_412620180218215251_IMG_4130

Dag 3
Etter et koselig opphold på Gaukhei med stjernehimmel, quiz og boklesning gikk vi i gang med ny dag med sol. Det hadde blåst på natten og det som var puddersnø dagen før hadde nå pakket seg godt. Gjett om det var stor forskjell å gå på hard snø!? Livet smilte de første timene av dagen og det gikk som en lek i oppoverbakkene. Utover dagen blåste det til, men med gode forhold kom vi oss helt til Håhelleren som er ei lita og veldig koselig nødbu. Vi ankom i skumringen og et nydelig lys i lilla og rosa omfavnet himmelen da vi skled ned de siste bakke. Det blei god fyr i peisen med potetgull, smågodt og full avslapping på hytta.

IMG_20180219_111428401_HDR.jpg

20180219110558_IMG_413720180219123415_IMG_414420180219133917_IMG_415320180219170408_IMG_4164

Dag 4
I dag var det kvista hele veien fram til Storevatn som var dagens mål. 22km unna. Da Erik gikk Norge på langs lå han værfast på den hytta i 4 dager så han var spendt på å se hytta og område i godvær.
Vi fikk litt dekning på starten av dagen, og jeg fikk beskjed om at Synnøve hadde fått trøbbel med skia si og lå etter i planen. Synnøve startet motsatt vei med broren den 15 februar og vi hadde planlagt å møtes underveis. Nå ble ting mer usikkert og nesten uten tilgang på dekning ble også bekymringene større. Hvordan gikk det med Synnøve. Fikk hun fikset utstyret. Hadde hun det bra? Det var ikke mye vi kunne gjøre, så vi fikk bare håpe på det beste å lete etter dekning og oppdateringer underveis.
Resten av dagen gikk ganske radig. Fint føre og fint vær også i dag. På vei innover et dalføre ser jeg noe svart løpe i fjellsiden. Jeg hadde sagt tidligere på dagen til Erik at jeg alltid har drømt om å se jerv. Kunne det være dette majestetiske dyret som sto forran oss nå?? Erik var snar med å få opp kikkerten og jeg sto spendt ved siden av. Kjente at jeg ble veldig ivrig på å se i kikkerten jeg også. Det viste seg at det ikke var noen gjerv, men rev, eller flere rever som løp rundt. Litt skuffet, men gøy var det likevel. Da vi kom nærmere var de ikke så sky så vi tok oss litt tid til å se det løpe rundt før vi trasket videre. Resten av dagen besto av en nydelig nedkjøring til Taumevatn og en helt forjævlig motbakke til Storevatn i skumringen. På toppen av bakken skrek jeg ut at det søren meg er limited edition på denne dama! Å peise opp alle de høydemeterene i mørket er det ikke mange som gjør av fri vilje. Vel inn på hytta var Erik raskt i gang med å fyre opp i peisen og etter middag drar han søren meg fram en pannekakemix! Toppen av lykke! Endelig fungerte radioen til Erik også. Da var livet ganske så greit igjen.

IMG_20180220_152704235_HDR.jpg

20180220132324_IMG_417320180220152042_IMG_418420180220173630_IMG_4195

IMG_20180220_135903492IMG_20180220_155225141_HDRIMG_20180220_172957178

Dag 5
Dagen startet grått, seint og i nok en motbakke. Det ble litt surmulig fra min side mens Erik prøvde å holde humøret oppe. Jeg var ikke særlig motakelig for oppmuntring og stemningen ble ikke bedre av at vi gikk feil og måtte opp i ny motbakke for å komme inn i riktig dal igjen. Jeg hadde vondt i kroppen og i hodet. Erik så ut til å ha mye energi noe som irriterte meg enda mer. Heldigvis er redningen ofte nær og det var ikke mer en en skikkelig lunsj som skulle til før humøret ble desto bedre. Været lettet også utover dagen. Vi så også rev i dag igjen og en ganske forvirra lemen som nesten gikk på skia til Erik.
Vi kom oss opp til et vann som heter Ulvtjønna der vi slo leir. Helt stille og stjerneklart ble det. Nydelig og bitende kaldt!

IMG_20180220_093751981_HDR

20180221101346_IMG_419920180221145546_IMG_4211

IMG_20180221_125932969_HDR20180221145546_IMG_421120180221180744_IMG_421620180221223736_IMG_4233

Dag 6.
Fin soloppgang med dis og flotte farger og mange høydemetere å kjøre ned på starten av dagen. Ikke mye å klage på. Erik var litt trøtt og ville ikke ut av posen da han synes det var kaldt. Men etter litt kaffe var han også klar for å ta fatt på dagen. Erik foreslo en snarvei han hadde gått før og advarte om at det var litt bratt, men helt overkommelig. Vi måtte nemlig komme oss opp til Blåsjø som er et gigantisk vannmagasin med demning. Da jeg så bakken vi skulle opp slo jeg meg vrang og påsto at dette bare var galskap. Pulken var så tung og det var så bratt. Jeg ville heller gå en mil ekstra enn å gå opp den bakken. Erik ble nok litt irritert så han tok tak i pulken å dro den opp den bratteste kneika for meg. Det er vel derfor man har med mannfolk på tur! Vel opp den bratteste kneika så innså jeg at det ikke var så ille likevel og sakte men sikkert kom vi oss opp bakken. Det ble en god strekk midt i bakken med sola i mot. Ute på Blåsjø gikk vi i over 5 km i timen og i skumringen kom vi oss inn til Vassdalstjern-hytta. Jeg hadde glemt at jeg hadde øl i pulken som jeg hadde bært med meg i 2 dager. Den måtte selvsagt nytes på hytta. Vel fortjent!

20180222110245_IMG_4238

IMG_20180222_123107252_HDRIMG_20180222_130235122_HDRIMG_20180222_173413046_HDR20180222112534_IMG_424020180222172646_IMG_424720180222181420_IMG_424820180222215928_IMG_4250

Dag 7
Vi var litt usikre på hvor langt vi skulle i dag, men hadde innstilt oss på telt. Jeg var også litt spent på hvordan det hadde gått med Synnøve og hadde regnet meg fram til flere senarioer der ett av de var at de måtte være på krossvatn hytta 12 km lenger nord. Vi navigere oss frem i humpete landskap og i 2 tia tuslet vi inn mot hytta. Var ikke det dagsferske spor inn til hytta? Vi hørte partymusikken fra P3 lang vei og ble møtt med flagg og vodka i hytteveggen! For en opptur! Synnøve og Olav hadde hviledag og var godt i gang på flaska da vi kom til hytta. Det ble en real fest til laaangt ut på kvelden (kl 23). Skikkelig koselig å se de igjen!

20180223100816_IMG_425420180223114603_IMG_426020180223132528_IMG_426320180223151729_IMG_426720180224092616_IMG_4275

Dag 8
Til vår store overaskelse var formen bra dagen derpå og vi kom oss tidlig igang i 8.30 tia. Nå var det strake veien mot Holmavatnhytta der det var scootersport hele veien. For en luksus! De første timene var det whiteout og vanskelig å se sporene, men det var hardt der scooteren hadde kjørt så det gikk radig. Så radig at vi gikk omtrent 27 km før vi teltet på toppen av en dal. Med litt skyer i været ble det ikke så alt for kaldt i teltet denne natta. Denne dagen så vi også jervespor! Spennende!

20180224092824_IMG_427820180224093629_IMG_428320180224103708_IMG_428720180224172449_IMG_430320180224173743_IMG_430520180224214610_IMG_4306

IMG_20180225_072556435_HDR-1IMG_20180221_192616131_HDR

Dag 9.
Strake veien til Holmavatnhytta (20km)! Vi sto opp tidlig for å ha god tid på å rekke hytta.  Litt overskyet, men fortsatt en del sol. I pausen gikk vi på villrein. Det var en flott opplevelse. Litt før kl 3 kom vi til hytta der vi måtte grave oss fram til døra. Jeg gravde og Erik kløyva ved. Så ble det en del tid til avslapning.  Gode radiosignaler var det også! I tillegg hadde noen lagt igjen 6 corona. Det var dumt om de skulle fryse og ødelegges så vi drakk opp alt. Øl smaker best etter en lang dag med hardt arbeid! Bacalao og pannekaker på menyen slo heller ikke feil. Vi kan å kose oss også!

20180225084654_IMG_431020180225091537_IMG_431520180225112409_IMG_432220180225124040_IMG_4325

Dag 10.
Sjarmøretappen inn til  Haukeliseter (22km). Vi sto tidlig opp da Erik måtte rekke bussen senere på dagen. Dette var første dagen på turen med sur vind. Jakka ble snurpa godt igjen og Erik tråkket spor. Jeg var sliten i kroppen og synes hvert skritt var tungt. Det hjalp ikke særlig med en monsterbakke før kl 10 om morgenen. Da Erik hadde nådd toppen å sto å ventet på treige meg, ble det sagt noen saftige fraser i mellom all baskingen. Heldigvis var alt av motbakke unnagjort før kl 11 og vi suste ned til Haukeliseter i 2 tia. Da var det rett inn på kjøttkakebuffet og en iskald halvliter! Vel fortjent!

20180226084003_IMG_432820180226094418_IMG_433420180226121612_IMG_433520180226125552_IMG_4339

Denne etappen kan omtales som strabasiøs, men fulgt av mange flotte opplevelser og inntrykk. Vi har vært veldig heldig med været så det har i grunn vært lite å klage på! Jeg er veldig glad jeg har hatt med Erik som er såpass erfaren, sterk og flink til å oppmuntre og tråkke spor. Det hadde blitt en helt annen tur alene! Tusen takk for turen 😀

Nå krysser vi fingrene for at Synnøve og Olav sin tur går fint den også, og så gleder vi oss til oppdatering. Jeg fortsetter nordover mot Finse på torsdag, så stay tuned! 🙂

IMG_20180220_151456295_HDR.jpg

 

Meråker- Otta

Dag 105, 106 og 107

Synnøve skriv:
Planen var at me skulle begynna å gå midt på dagen, det var berre eit problem, ankelen min var blitt skikkelig vond i løpet av kvilinga, så vond eg måtte halta når eg gjekk. Me venta difor med å gå til dagen etterpå, sånn at eg kunne ta ein tur til legen. Heldige som me var hadde me blitt kjend med Jens Petter i Meråker, som fiksa husrom til oss hos Rune. Der blei me tatt godt imot. Etter legebesøk og fysioterapibesøk såg det ikkje så verst ut, så me venta nokre dagar til, men etter ny konsultasjon og tanke om at neste etappe innebar mykje asfalt, hang spørsmålet i lufta om kva som var den beste løysinga framover. Stemninga var ikkje så god, å bli stoppa sånn som dette var langt frå planlagd. Men for å koma seg så langt sørover som mogeleg i haust, fann me ut at det beste var at eg hoppa over denne etappen for denne gong.

 

Dag 108

Ingrid skriver:
Det var veldig kjedelig å reise fra Synnøve som måtte vente ufrivillig på å reparere foten, men vi ble enige om at det var best at jeg gikk i forveien siden det var mye asfalt på denne etappen og vi ville komme oss framover. Jeg dro derfor fra meråker onsdag morgen. På vei opp i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark var det mye mer myr enn forventet og kroppen føltes tung etter flere hviledager med mye mat. Heldigvis lettet været litt og motivasjonen økte. Jeg møtte flere jegere denne dagen som hadde fått mange ryper. Gikk ca 26 km denne dagen og fant en fin leirplass i 5 tiden og gikk tidlig til sengs.

20170913145511_IMG_2169
Kameraet kan bare ta bilder når det er oppholdsvær, i dag ble det 10 minutter med sol mellom regnbyger.

Dag 109
Våknet kl 6 og var glad for at redselen over å sove i telt alene ikke hadde meldt seg og at jeg var godt utvilt og klar for en lang etappe. Gikk ned til Shultzhytta og møtte noen jegere og Norge på tvers vandrere på hytta som jeg slo av en prat med. Gikk derfra i 10 tiden og etter mange lange bakker og tunge myrer var jeg helt utslitt. Beina var så tunge og jeg var sulten og lei og været var tåkete og grått. I 7 tiden kom jeg vaggende ned fra fjellet der jeg møtte verdens hyggeligste foreldre til Hanne Græsli som er ei jente Synnøve kjenner. De hadde sagt ja til at jeg kunne overnatte der og hadde redd opp seng i egen leilighet med brus, godis og chips på bordet og med middag og dessert klar når jeg kom. Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å gråte. Veldig hyggelig selskap var de også så jeg koste meg veldig resten av kvelden!

20170914094950_IMG_2193_1
Veldig sliten, men det hjelper med litt blåbærpauser.
20170915100305_IMG_2206
Mammaen til Hanne, som er kjæreste med broren til barndomsvenninna til Synnøve. Det var veldig hyggelig å møte dere, takk for gjestfriheten, jeg kommer gjerne igjen!

Dag 110
Kom litt sent i gang da jeg måtte videresende en pakke på posten og handle litt. Begynte ikke å gå før i 12 tiden så etappen denne dagen ble ikke så lang. Gikk over til Haltdalen og slo leir i en skog ved veien. Dette synes jeg ikke var noe hyggelig. Skogen var mørk og våt og teltet klissvått. Jeg gråt en liten tåre, men ble i litt bedre humør da jeg fant noen fine furutrær å slå opp teltet ved og fikk varmen i posen med varmeflaske og litt stemingsmusikk fra Susanne Sundfør sitt nye album på Spotify.

20170918164635_IMG_2302

20170915112230_IMG_2223_1
Tusen takk til Norrøna for god hjelp med ny bukse da den forrige ble utslitt. Dette er modellen Falketind, og er den beste turbuksa jeg har hatt!

Dag 111
Lang dag på vei. Gikk noen timer med sekken før jeg fikk haiket den, men når jeg fikk sendt sekken i forveien, gikk vandringen som en lek. Med musikk på øret var jeg raskt ved Ålen der jeg fikk servert laks, salat og focaccia av betjeningen på coop Prix. Betjeningen hjalp meg også  med å få kjørt sekken videre mot Glåmos. Tusen takk til damen fra butikken som hjalp meg og takk til Åse som kjørte sekken min opp alle bakkene fra Ålen. Denne dagen gikk jeg ca 33 km. Fikk overnatte på hytte denne natten og fikk tørket teltet og hvilt godt.

20170916094945_IMG_2263

20170916133936_IMG_2268
Tusen takk til damene på Coop som så at jeg var lei av knekkebrød.
20170916190336_IMG_2273
Takk til Åse som køyrde sekken.

Dag 112
Turen gikk langs landeveien til Røros. Fikk haiket sekken nesten hele veien og det var lett å gå. Fikk likevel blemmer under føttene så det ble mye hviling på hotellrommet på Røros denne kvelden.

20170918092147_IMG_2294_1
Røros ♥

Dag 113

Shopping på Røros. Etter mye plaging med våte føtter i det siste og impregnering som ikke fungerer, så bestemte jeg meg for å kjøpe meg nye sko. Det er en risiko og starte med nye sko, men jeg var så lei av neglbitt og skrukkete føtter at jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fikk god hjelp og litt rabatter og var veldig fornøyd med handelen. Etterpå tok jeg meg en rask sightseeing i byen før jeg gikk videre i 12 tiden. Dey tok lang tid å hakke sekken i dag, men på ettermiddagen møtte jeg en hyggelig dame som ville kjøre sekken de siste kilometerne. Da jeg fant sekken hadde hun lagt oppi lokal spekepølse og sjokolade. Det gjorde en stusselig dag mye bedre. Tusen takk Hilde! Gikk ca 24 km denne dagen og overnattet på en stengt camingplass rett ved veien. Det var ganske stusselig. Spesielt når jeg gikk forbi en nydelig teltplass 2km sørover dagen etter.

20170918091247_IMG_2283
Takk til Sport1 Røros for gode rabatter på mine nye Sko!

Dag 114

Målet for dagen var å komme til Tynset. Startet i 9 tiden og gikk vel en mil før jeg fikk haiket sekken av en veldig koselig mann som hadde reist fra Nederland for å gå sin årlige topptur til der en i familien hans hadde fått spredt asken sin. En veldig rørende historie. Kom til Tynset i 6 tiden og teltet på campingen der. Ca 33km denne dagen.

20170919090333_IMG_2314_1

20170920100620_IMG_2332
Kjem’n te Tynset så trivs’n…

Synnøve sine fridagar:

Mens Ingrid gjekk tur hadde eg plutselig tid til å sjå på TV, og med vond ankel vart det mykje TV-titting. Eg fekk bli hjå Rune i Meråker så lenge eg ville, der eg følte meg som heima. Det var litt godt å ha fri, ringa jamleg til familie og venner og slappa fullstendig av. Men eg sakna veldig å vera på tur. Daik var blitt litt tynn i det sista, men snille Jim Rune gav oss masse vom, så Daik fekk leggja litt på seg, stor stas for oss begge. Etter nokre dagar i Meråker, tok eg turen til Trondheim, der eg fekk bu hos Espen, ein kamerat av pappa. Der fekk eg svært gode middagar og tilgang på kaffimaskina hans. Han budde i byåsen, rett ved skog og turstiar, så eg og Daik fekk flotte turar i skogen. Ankelen vart sterkare og eg vart klar for tur igjen. Høgdepunkt frå opphaldet i Trondheim må vera når eg passerte Petter Northug i marka, og Rikke og Silje i byen. Det var dumt at eg måtte ta fri frå tur og hoppa over ein etappe, men når eg gjorde det var det ikkje så verst likavel. Stor takk til Rune og Espen for å gje meg husrom.

Snapchat-575548022

Dag 115

Ingrid skriver:

Siste etappe på vei før jeg skulle møte Synnøve. Ca 24 km ned til Alvdal. I dag kom det snø på fjellene og det var kaldt i lufta. Litt sliten i kroppen men var framme ved Alvdal i 4 tiden og gledet meg veldig til å se Synnøve igjen!

Synnøve skriv:

Og endelig var det tid for å møta Ingrid igjen. Eg og Daik tok toget til Røros, der me fekk flott omvisning av ein bekjent. Vidare tok me turen til Alvdal, der me møtte Ingrid som hadde gått frå Tynset. I Alvdal fekk me bu hjå foreldra til Jon Ola, som eg har blitt kjend med i Harstad når eg har besøkt Marit, eigaren til Daik. Foreldra viste seg å vera minst lika koselig som han, og me vart tatt imot med opne armar. Inn i heimen deira, som var eit vakkert restaurert tømmerhus.

20170921103354_IMG_2333.JPG

Dag 116
Foreldra til Jon Ola har mjølkeproduksjon på garden, og eg og Ingrid vart sjølvsagt med på fjøsstellet. Det er verdt å nemna at Jon Ola er vokalist i musikkvideoen til Alvdal bondelag, med melodien til “pinne for landet”. Difor gjekk me rundt i fjøsen og sang “vi trenger bønder i Alvdal, bønder på Trysil, bønder i Folldal, i hele landet” og “du skal få norsk mat på bordet, kvalitetsprodukter laget der du bor”. Kyra vart vertfall mjølka, og etter mjølkinga fekk dei ut på beite. God dyrevelferd etter vårt syn. Inne vart me servert frukost med heimalaga rømme, flatbrød, pultost og brød, mens Gun stod og kokte Soingraut av mjølk som var mjølka den dagen. Me synst det var så kjekt å vera der, at me drog ikkje før klokka 12. Me fekk køyrd sekken vår, og med berre 12 km å gå var det berre velstand. På kvelden fyrte me bål under ei vakker og lun furu. Bål gjer noko med ein, og gjennom kvelden hadde me mykje god filosofering om livet, omverda og oss sjølve.
PS. Mango varma på bål er godt i haustkulda

20170921110438_IMG_2340
Koking av Soingraut, rett frå juret i fjøsen 😉
20170921182031_IMG_2366
Stemning ♥

Dag 117
Me skulle høgare opp i terrenget, og opp til snøen me hadde sett oppi høgda. Me hadde ein kort dag for at ankelen min skulle få ein rolig start, og me fekk dermed tid til å fiska litt også. I løpet av dagen sa me om igjen og om igjen, at her var det jammen vakkert. Og det var det verkeleg, med litt snø, haustfargar og masse reinsdyrlav. Me kosa oss veldig, og etter 16 km var me framme på Breisjøseter. Der fekk me lada batteri og tørka sko, og alt var berre velstand i teltet.

20170922094705_IMG_2395

20170922120016_IMG_2412
SNØ ❄ :O

20170922124912_IMG_242320170923071918_IMG_2436

Dag 118
Etter 12 km med sekk på grusveg, møtte me foreldra til Ingrid, til stor begeistring frå tobeinte og firbeinte. Dei køyrde sekkane våre 7 km, før me byrja på oppstiginga til Bjørnhollia på 6 km. Der var det berre ope i den sjølvbetjente delen, men når foreldra til Ingrid hadde sekken full av lammelår, vin, fløtegratinerte poteter, kantarellar og egg og bacon til frukost, fekk me ein luksusoppleving likavel.

20170923103943_IMG_2450
Vinternatt i Rondane??
20170923181011_IMG_2469
Lammelår, fløtegratinerte poteter, løk, kantareller og  rødvin.

20170924061742_IMG_2477

Dag 119
Det er fortsatt litt uvant å stå opp i mørket klokka 6, men når ein får fyr i ovnen og fyrt på stearinlysa er det litt koselig likavel. Etter ein aldeles god frukost vart Tom Erik med oss på tur over til Rondvassbu, mens Ragnhild køyrde bilen rundt fjellet. Dagen var stort sett prega av yr og skodda, men desto mektigare kjennest fjellet ut. I 3 tida var me framme på Rondvassbu, der Ragnhild heia oss i mål med øl og sponsing av opphald inkludert tre-retters middag og frukost. Tusen takk Ragnhild og Tom Erik. Rundt middagsbordet vart me kjend med masse flotte folk, nokon ville til og med spela fantasi med oss etterpå. All øvinga på å gjette seg til kva den andre tenker og meiner har visst virka, for vinnaren av spelet vart oss.

20170924084237_IMG_247820170924085152_IMG_2480

20170924142414_IMG_2483
Tusen hjertelig takk til mamma og pappa!

 

20170924195859_IMG_2484
Vi vant!

Dag 120

Etter å ha kosa oss veldig på Rondvassbu gjekk turen til Otta. Turen ned tok lang tid, me kan vel innrømma det vart litt somling undervegs, men litt før 6 var me klare til å henta ut depotet på butikken og etter pakking og styring kom me oss akkurat fram på Otta camping, rett før mørket kom. Teltet vart sett opp i mørkret, ikkje anbefalt om ein vil unngå dei to humpane som fins på grasplenen.

20170925064858_IMG_2485

20170925065252_IMG_2488
Nydelig morgen på Rondvassbu, før det skya over!
20170925082033_IMG_2494
Jeg forsynte meg fem ganger, omnomnomnom

20170925090231_IMG_249520170925092219_IMG_250120170925124404_IMG_250520170922095021_IMG_2409

– Synnøve, Ingrid og Daik 🙂